1001 godnatthistorier - 114. Historien om Kåre Krabbe

114. Historien om Kåre Krabbe

Det var kveld. Sommeren var slutt og det var blitt september og kjølig i luften. Fru Fantasia slo drømmekappen omkring seg da hun satt på sengekanten hos M.

-          Jeg kommer rett fra Paradisbukta hvor jeg snakket med Kåre Krabbe.

-          Ham husker jeg fra i sommer, sa M. – Jeg lurte ham opp i spannet mitt flere ganger når jeg fisket krabber.

-          Det sa Kåre også. Nå var han glad for at det var blitt høst og fred og ro i Paradisbukta. Slutt med all plaskingen inne på grunna. Vinden hadde også roet seg ned og det var stille og rolige dager. Sander Sandflyndre slapp å flytte seg stadig vekk for at ingen skulle tråkke på ham. Tarald Tangnål hadde vendt tilbake til tangen og sjøgresset der han likte seg så godt.

-          På høsten var det tid for å rydde opp etter en hektisk sommer. Selv om det var søppelkasser rundt omkring inne på land, var det ingen som hadde tenkt på hvordan det så ut under vann.

-          Nå hadde Kåre Krabbe innkalt til stor dugnad for å rydde opp. Kåre husket godt da han hadde rotet seg inn i en plastpose som lå og drev i vannet. Hadde han ikke hatt skarpe klør, hadde han ikke maktet å klippe seg ut.

-          Det lå mye plast på grunt vann. Den tok krabbene og eremittkrepsene seg av. De klippet plastposer og plastavfall i småbiter og bar det opp til søppelkassene inne på land. Steingrim Strandreke, Borghild Bergnebb og annen småfisk tok seg av å fjerne matrester og annet spiselig avfall. Etterpå kom Sander Sandflyndre og virvlet opp sanden slik at den ble myk som fløyel når den la seg ned igjen.

-          Kåre Krabbe spankulerte omkring på bunnen og passet på at alt kom i orden. Var det noen som sluntret unna, var han fremme med klørne sine og kløp unnalurerne i halen. Særlig i strandrekefamilien var de mer opptatt av å leke og ha det gøy enn av å arbeide.

-          Kåre Krabbe var som skapt til å være oppsynsmann. Han hadde øyne på stilker som kunne se i alle retninger.

-          Kåre kunne også løpe til siden i rasende fart og klype de som trodde at han bare kunne løpe fremover. Ofte gjemte han seg i store tangklaser slik at de andre ikke kunne se ham. Kåre Krabbe gjemte seg også fordi han visste at Stein Steinbit trakk opp på grunt vann om høsten. Strandkrabber var noe av det beste Stein visste, de var mye lettere å knase mellom tennene enn Kjell Blåskjell. Til og med Torstein Torsk trakk opp fra dypet når det ble høst og kaldere i vannet.

-          Etter noen ukers hardt arbeid var Paradisbukta ryddet og klar til vinteren. Nå var det tid for vinterlige sysler. Det gjaldt å spise godt og bli fet slik at han hadde litt å gå på om isen skulle legge seg om det ble en skikkelig kald vinter. Kåre Krabbe ruslet hver dag bort til en blåskjellbanke for å se om det kunne være noe mat der. Han passet på å gjemme seg under en tangkvase mens Stein Steinbit tygget i seg blåskjell. Når Stein dro ut på dypt vann igjen, lå det som regel igjen massevis av godbiter som var akkurat store nok til at Kjell kunne putte dem i munnen.

-          Dessuten var det alle småkrabbene som Kåre måtte passe på. De løp hit og dit og visste ikke bedre. Kåre måtte fortelle dem om Torstein Torsk som hadde småkrabber som livrett. Skulle de absolutt løpe rundt og leke, måtte de passe på å holde seg nær tangen slik at de kunne gjemme seg. Når det ble fjære, kunne det være fornuftig å bli igjen i tangen fremfor å gå ut på dypere vann.

-          Kåre fortalte dem også om krabbelivet og om hva som ventet dem neste sommer. Det var ikke så farlig å bli fisket opp med krabbesnører, for de ble sluppet ut i sjøen igjen alle sammen. Han fortalte også hva de måtte gjøre for å holde stranda ren og fin neste sommer.

-          De aller fleste satt stille inne i tangen og hørte på. De som stakk av mens Kåre snakket, gikk det ille for når Torstein Torsk stod og beitet i tangbeltet.

-          Det er derfor nesten alle voksne krabber er mer opptatt av å lete etter mat enn av å leke og ha det moro.

Klyp, klap, klute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?