1001 godnatthistorier - 104. Historien om Leiulf Leire

104. Historien om Leiulf Leire

-          I dag gjorde vi noe morsomt i barnehagen, sa M da fru Fantasia flyttet på hodeputen og satte seg på kanten av senga.

-          Vi fikk en klump med leire som vi kunne forme til hva vi ville.

-          Leiren var myk og god å ta i, men jeg ble ordentlig skitten på hendene.

-          Da var det nok Leiulf Leire du ble kjent med. Han er det mye av mange steder ikke så langt fra sjøen. Han finnes ute i sjøen også. Var det ikke du som var sammen med farfar en gang og fant fjæremark i fjæra i Borgenfjorden?

-          Jo, det var rare mark. De laget små hauger rundt omkring.

-          Fjæremark elsker å grave i leira. Det kiler litt, synes Leiulf og må le rett som det er.

-          Hvor kommer Leiulf Leire fra, måtte M spørre.

-          Ja, den som visste det, svarte feen. – Hvis vi følger Bertil Bekk nedover helt til han eller noen i familien hans når frem til havet, vil vi se at det er stein øverst i bekken. Lenger ned blir steinene mindre, så blir det sand som blir finere og finere dess nærmere vi kommer havet. Til slutt blir sandkornene så små at vi nesten ikke kan se dem. Ute i sjøen finnere vi ofte leire. Leiren er så finkornet at vi ikke kan se at det er korn i den. Når du har lekt med Leiulf Leire og vasker hendene, blir vannet helt grått, og det tar veldig lang tid før vannet blir klart igjen om du lar det stå i vasken. Kanskje mange dager.

-          Hvorfor heter han egentlig Leiulf?

-          Det er fordi han er litt lei av og til. Av og til blir Leiulf sint, for ikke å si rasende. Han liker å ligge i fred der han har vært i tusener av år. Når Gravrun Gravemaskin kommer og forstyrrer ham, hender det rett som det er at han raser og flytter på seg for å komme unna Gravrun og bråket hennes.

-          Egentlig er Leiulf Leire en fredelig fyr, men han liker absolutt ikke når Gravrun Gravemaskin tramper omkring.

-          Det er særlig når det har regnet mye at Leiulf kan begynne å røre på seg. Når det har vært tørt lenge, blir han nesten like hard som stein. Blir han ordentlig tørr, sprekker han opp.

-          Leiulf Leire er smidig som få og han liker å bli brukt til keramikk. Det kan være alt fra enkle, brune blomsterpotter til store fat og krukker med glasur.

-          Leiulf Leire lar seg nesten forme til alt. Leiulf har forresten en fetter som opprinnelig kommer fra Kaoling i Kina. Han heter Kaolus Kaolin og er helt hvit.

-          Kaolus hører til leirefamilien han også. Siden han er så fin og hvit, brukes han til å lage porselen. Kinesiske porselenskopper kan være utrolig tynne og nesten gjennomsiktige.

-          Hvem skulle trodd at så tynne kopper kan være laget av leire? I dag finner vi kaolin mange steder i verden, men det var i Kaoling i Kina de begynte å lage porselen av leiren.

-          Leiulf er litt misunnelig på Kaolus Kaolin av og til, men det går fort over. Særlig når porselenskoppene går i knas. Keramikkopper og -kar som er laget av Leiulf Leire er mye mer solide.

-          Men aller best liker Leiulf å ligge fredelig der han har ligget i tusenvis av år. Nemlig på sjøbunnen. Der får han besøk av alskens kryp og fisker som forteller nytt fra den store verden. Leiulf har så mange historier å fortelle at de ville fylt tykke bøker. Men det får være til en annen gang.

Lufs, lafs, lute, så var den historien ute.  

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?