107. Historien om Pål Pengeurt
-
Jeg fant en litt rar plante i dag, sa M da fru
Fantasia glattet på lakenet før hun satt seg ned.
-
Sannelig er det ikke Pål Pengeurt, svarte feen.
- Han har reist langt og lenger enn langt før han kom til Norge. Han bodde i Asia
før han fant ut han skulle flytte hit.
-
Frøkapslene til Pål Pengeurt så ut som penger.
Det var derfor han kunne reise så langt. Andre planter og trær måtte bli igjen
der de bodde, for de kunne verken betale for reisen eller for kost og losji på
veien.
-
Det der tror jeg ikke på, sa M. – Det må være
tull og tøys.
-
Det er iallfall hva Pål Pengeurt har fortalt til
meg. Jeg bare sier det som han har sagt. Problemet med de pengene som Pål har
med seg, er at de egentlig ikke er verdt noen ting.
-
Vel ser de fine ut, men når folk skal bruke dem,
får de vite at det ikke er ordentlige penger. Da blir Pål Pengeurt jaget bort.
Det er slik han har kommet til Norge. Nå vokser han nesten over alt. Folk
kaller ham for ugress.
-
Ugress, hva er det for noe? Gress vet jeg hva er,
men ugress?
-
Ugress er gress som folk ikke liker.
-
Men jeg vet ikke om noen som spiser gress og
sier at de liker det.
-
Ugress er planter som bonden ikke liker å ha i
åkeren. Selv Lars Løvetann som er så pen, kalles for ugress. Det er mange ord
som har u foran i seg. Ufisk, udyr. Det er fisk og dyr som vi ikke liker.
-
Men jeg har hørt om udal og ubåt. Er det daler
og båter som vi ikke liker, måtte M spørre.
-
Det tror jeg du må spørre mamma eller pappa om.
Ellers blir vi ikke ferdige med historien om Pål Pengeurt.
-
Hele veien fra Asia til Norge betalte Pål med
pengene sine. Når folk skjønte at pengene de fikk, ikke var verdt noen ting,
kastet de dem bare fra seg. Hva de ikke visste, var at pengene egentlig var
frøene til Pål. Det er derfor vi finner pengeurt nesten over alt i dag.
-
Men Pål har en liten hemmelighet som kan være en
stor hemmelighet. I frøene hans er det olje. Tro det eller ikke. Hvis frøene
blir presset skikkelig hardt, kommer det ut olje som kan brukes i biodiesel. Det
er det nesten ingen som vet, og Pål Pengeurt vil helst ikke at folk skal vite
det. Han er fornøyd med å leve slik han gjør og har ikke noe ønske om å vokse i
åker slik som Per Potet og andre planter han er blitt kjent med på veien fra
Asia til Norge.
-
Det er bedre å være fri og frank og kunne gjøre
hva jeg jeg vil og vokse hvor jeg vil, mener Pål Pengeurt.
Frink, frank, frute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar