119. Historien om Oskar Ostehøvel
-
Noe av det viktigste er å ha gode venner, sa fru
Fantasia da hun satte seg ved siden av M.
-
Det synes jeg også. Venner kan leke sammen og ha
det moro.
-
Da skal jeg fortelle deg om en som ikke har så
mange venner. Det er Oskar Ostehøvel.
-
Oskar ligger alene i kjøkkenskuffen sammen med
kniver, gafler og skjeer og kjenner seg litt trist rett som det er.
-
Knivene ligger sammen i et eget rom. Det samme
gjør gaflene og skjeene.
-
De har det hyggelig sammen og bruker å fortelle
hverandre hva som hendte ved middagsbordet. Det er ikke alle som er så heldige
at de blir dekket på bordet hver dag, og slik holder de hverandre orientert om
hva som skjer i den store verden.
-
Oskar Ostehøvel, derimot, har ingen andre
ostehøvler å snakke med. Noen netter drømmer han om at han er i skuff sammen
med massevis av andre ostehøvler. Det er så trivelig. Men når han våkner, er
alle sammen borte.
-
Riktignok liggere han sammen med en del andre
kjøkkenredskaper. Men hva skal han snakke med Potifar Potetskreller om? For
ikke å snakke om Nøttolf Nøtteknekker? Oskar som aldri har sett en hasselnøtt?
Det blir til at han må høre på hva de har å fortelle, være høflig og lytte.
-
Nøttolf er sterk og ser helt annerledes ut enn
Oskar.
-
Men han er en uforbederlig skrytepave. Han kan
knekke alle nøtter så lett som bare det, sier han, men Oskar vet at det ikke er
sant. Ved juletider har han hørt Nøttolf stønne når han skal knekke
krakkmandler og hasselnøtter med tykt skall.
-
Nøttolf elsker å fortelle om den gangen han
knekket en stor valnøtt og så var det en kjempemark inni. Det var forresten på
julaften og Reiulf Rasmussen skrek så høyt at Kaftein Kaffe skvalpet over og
laget kaffeflekk på juleduken.
-
Oskar har hørt den historien så mange ganger at
han er lei. Da snur han seg gjerne mot Sala Sauseskje som ligger ved siden.
-
Sala er laget av sølv og ligger i plastpose. Det
er fordi hun ikke skal bli anløpet som hun sier selv. Ingen andre forstår hva
det er å bli anløpet og Sala kan heller ikke forklare hva det betyr. Sala er
stolt av at hun nesten bare kommer ut når det er bedre middager som serveres.
Hun snakker om hollandaisesaus, bearnaisesaus og viltsaus. For ikke å snakke om
fløtesaus.
-
Verken Potifar Potetskreller, Nøttolf
Nøtteknekker eller Oskar Ostehøvel er det minste interessert i alle de sausene
som Sala har øst opp.
-
Hadde det enda gått an å skjære opp saus, kunne
han ført en skikkelig samtale med Sala, tenker Oskar for seg selv der han
ligger taus i skuffen.
-
Sala Sausekje blir litt interessert når hun
hører at det er Oskar som har skåret opp Juul Geitost til viltsausen, men det
er det hele.
-
Mens Oskar Ostehøvel ligger i kjøkkenskuffen og
hører hvordan spisebestikket med gafler, kniver og skjeer klirrer og har det
trivelig sammen, tyr han til dagdrømmer.
-
Den som hadde vært ostekniv, tenker han. Da
hadde jeg blitt kjent med allverdens oster. Det hadde vært noe. Men så kommer
han på hvor klissete og vemmelige mange av de ostene er som blir skåret med kniv.
De er så klengete at det knapt går an å vaske seg ren. Noen av dem lukter også.
-
Han husker med skrekk og gru da han ble lagt ved
siden av Gram Gammelost. Enda Gram hadde svøpt seg inn i et linhåndkle, så
luktet han ikke godt.
-
Takk og pris at noen forbarmet seg og flyttet
Oskar og la ham oppå Juul Geitost.
-
Oskar og Juul er bestevenner. Juul er lett å
skjære i, og Oskar er den eneste som får til å skjære så tynne skiver som Juul
liker.
-
Verken Oskar Ostehøvel eller Juul Geitost
forstår egentlig hvorfor de ikke kan være sammen hele tiden. Det er jo god
plass til Oskar i kjøleskapet, men Oskar får aldri slippe inn der.
Slipp, slapp, slute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar