1001 godnatthistorier - 216. Historien om Siggen Sigar

216. Historien om Siggen Sigar

-          Har du sett Siggen Sigar i det siste, spurte fru Fantasia da hun slo seg ned ved siden av M.

-          Nei, skulle jeg sett ham, spurte M.

-          Han pleier ofte å dukke opp på julaften, nyttårsaften og 17. mai.

-          Svært ofte har han et magebelte på seg for å holde magen inne. Siggen kan ha mange forskjellige fasonger. Det eneste som er likt, er at han er rullet inn i et brunt tobakksblad.

-          Den gangen da Siggen Sigar var et bittelite tobakksfrø, hadde han ingen anelse om hva han skulle bli når han ble stor. Ikke så rart kan hende, for tobakksfrøene er så små at de umulig kan ha mange tanker inne i seg.

-          Frøene er så ørsmå at mange må ha briller på seg for å se dem. De må såes for seg selv, prikles om når de har fått noen få blader og plantes i små potter før de settes ut på jordet for å vokse seg store.

-          Siggen, som ikke vet at han skal bli Siggen Sigar, stortrives i tobakksåkeren. Hver morgen smiler han bredt til Solfrid Sol og strekker bladene mot den blå himmelen. Akkurat det med den daglige morgengymnastikken er viktig for at tobakksbladene skal bli store og brede.

-          Hvem skulle trodd at det kunne bli slike kjempeblader når Siggen var en liten spire?

-          Alle tobakksplantene er opptatt av hva som vil skje når de er store. Noen tror at planter ikke kan tenke, men de tar helt feil. Det første Siggen Sigar tenker på hver eneste morgen når han våkner, er nettopp fremtiden. Hver eneste morgen leser han og de andre tobakksplantene gjennom hvert eneste blad i Tobakksnytt som kommer ut hver dag unntatt søndag.

-          Siden Siggen er større enn de fleste andre i åkeren, er han rimelig sikker på at han vil bli plukket ut til å bli sigar. Kanskje en fet julesigar? Det er iallfall drømmen.

-          Han synes synd på de plantene som vil ende opp som vanlige sigaretter; de får bare et kjedelig hvitt papir rundt seg før de blir pakket i esker og gjemt bort. Enda verre er det med de som ender opp som snus eller tyggetobakk. Noe så forferdelig som å bli puttet inn i munnen til helt ukjente mennesker? Verre skjebne kan ikke Siggen tenke seg.

-          En vakker dag, det var forresten klokken halv fire om ettermiddagen, blir Siggen høstet og han vet at han kommer til å ende opp som sigar.

-          Han er stolt som bare det da han poserer foran Folke Fotograf. Han vet allerede da at han vil bli sigaromslagsblad. Det er det fineste som kan skje og han kjenner at saften banker i bladårene så lykkelig er han.

-          Siden var det ikk mye moro. Han ble hengt opp til tørk og fikk verken vått eller tørt mens han hang på snor sammen med mange andre tobakksblader.

-          Senere ble han pakket sammen med massevis av andre blader. Noen snakket om at nå skal vi fermenteres uten at Siggen Sigar hadde anelse om hva det var for noe. Nå gikk flere år. Det var en ubehagelig tid som Siggen helst ikke vil snakke om.

-          Men da han ble rullet til sigar, var alt glemt.

-          På selveste julaften fikk han hedersplassen under Gregers Gran som var pyntet for anledningen.

-          Da Siggen ble pakket ut, var det mange som beundret ham, og han var fornøyd med å være til.

-          Men skrekk og gru! Noen tok en brennende fyrstikk og tente fyr på ham. Det gjorde så vondt at han ville skrike. Fordi han var sigar fikk han ikke ut en lyd. Det kom bare masse røyk. En mann som så veldig skummel ut, sugde på ham slik at han begynte å gløde i den andre enden, og det ble masse røyk. Det var helt forferdelig! Skulle han ende opp som grå aske, han som var så fin?

Røyk, reik, rute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?