1001 godnatthistorier - 273. Historien om Øyvind Øyenstikker

273. Historien om Øyvind Øyenstikker

-          I kveld skal jeg fortelle om et av de største insektene i Norge, Øyvind Øyenstikker, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M.

-          Han har jeg sett mange ganger, svarte M. – Han ser ordentlig skummel ut, og så stor han er. Er det sant at han kan stikke ut øynene på folk?

-          Nei, det er bare tull. Det eneste han er opptatt av når han flyr rundt, er å se etter andre insekter som han kan spise.

-          Det er ikke mange som er like dyktige som Øyvind til å fly. Han kan stå helt stille i luften bare ved å svirre med vingene. Plutselig farer han til høyre eller venstre nesten fortere enn det går an å følge ham med øynene.

-          Familien til Øyvind Øyenstikker går langt tilbake. For omtrent 250 millioner år siden da luften inneholdt mer oksygen enn nå (30% mot 20%), var øyenstikkerne kjempestore. De kunne ha et vingespenn på hele 70 centimeter.

-          Det må ha vært skummelt å møte Øyvind Øyenstikker hvis han var så stor?

-          Heldigvis var det ingen mennesker den gangen, sa feen, - men jeg tror jeg også ville blitt redd om en slike kjempeøyenstikker satte seg på nesen min.

-          Hvem skulle trodd at Øyvind Øyenstikker lever mesteparten av livet sitt i vann? I flere år kan han svømme rundt i vannet og lete etter mat for å vokse seg stor.

-          Dersom han ser noe godt skyter han frem en lang arm og fanger stakkaren som har forvillet seg for nær ham.

-          Mange ganger tenker Øyvind at det egentlig var mye bedre å leve i vannet. Selv om isen la seg som et lokk om vinteren, var det helt fint. Det er derfor vi ofte ser ham fly nær vann.

-          Øyvind gruer seg til vinteren, for da vet han at han fryser i hjel og dør. Han har en avtale med Øyunn Øyenstikker om å hjelpe henne med å legge egg slik at det kan bli nye øyenstikkerlarver. Det er jobb nummer en for Øyvind.

-          Sommeren går med regn og sol om hverandre slik det skal være om sommeren. Store skyer bygger seg opp og blir til vakre slott på sommerhimmelen.

-          Av og til treffer han på gamle kjenninger, som Valborg Vannkalv. Hun flyr rundt av og til når hun vil flytte fra en vanndam til en annen, men helst liker hun å holde seg i vannet. Det er ikke mange biller som er like flinke som henne når det gjelder å svømme.

-          Når det er midtsommerball i blomsterenga, er det også en svømmekonkurranse blant de insektene som kan svømme. Da er det bestandig Valborg Vannkalv som vinner. Vibeke Virvler er med i svømmekonkurransen hvert eneste år, men så langt har hun aldri greid å svømme fra Valborg. Det er nok fordi hun er så ukonsentrert og aldri makter å svømme rett frem. Hun må stadig vekk ta seg en svingom, og dermed mister hun kontakten med Valborg.

-          Ikke minst skyldes det at Øyvind Øyenstikker er dommer i svømmekonkurransen, og ser han sitt snitt til det, tar han Vibeke ut av konkurransen og spiser henne, enten du tror det eller ikke.

-          Svøm, svam, svute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?