1001 godnatthistorier - 266. Historien om Jonna Jerv

266. Historien om Jonna Jerv

-          I går snakket jeg med Jonna Jerv der hun gikk og tuslet rundt inne i Skjækerfjella. Hun var så lei seg fordi Jeremias Jeger og kameratene hans var ute etter henne og ungene hennes.

Fru Fantasia satte seg ned ved siden av M og så litt lei seg ut.

-          Hvorfor jakter de på Jonna? Hun er jo ikke store dyret. Hun ser ut som en helt vanlig hund.

-          Selv om hun ikke er så stor, må hun finne mat for å leve. Hun kan ikke skjønne hvorfor det hun gjør er galt, mens Jeremias Jeger kan jakte nesten så mye han vil. Om høsten skyter han både Eivind Elg og Reinar Rein uten at noen sier noen ting.

-          Jeg spiser alt jeg fanger, sier Jonna. – Det jeg ikke spiser med en gang, graver jeg ned for å spise senere. Hva er galt med det?

-          Jeremias Jeger skyter mye mer enn han kan spise selv. For ikke å snakke om alt det andre kjøttet folk kjøper i butikkene. Hvor kommer det kjøttet fra? Jeg har snakket med Sauhild Sau, og hun forteller at hun gruer seg til høsten. Da blir lammene tatt fra henne for å bli til lammestek og lammikål. Selv vet hun at hun trolig kommer til å ende sine dager som fårikål. Likevel er det ingen som sier fra.

-          Nede på gården hos Bjørnar Bonde har hun snakket med både Kranselin Ku, Gro Gris og de andre dyrene som bor der. Alle er enige om at folk spiser for mye kjøtt. De skulle gjøre som oss og spise mere grønt, sier dyrene. Det hadde vært mye sunnere for dem. Et eple om dagen gjør godt i magen, er det mange som sier. Selv om jeg er jerv, spiser jeg grønt rett som det er for å holde orden på magen min.

-          Jeg bare spør hvor kommer alt kjøttet i kjøttdisken fra? Det kommer fra levende dyr som må ofre livet for at folk, som egentlig ikke trenger å spise kjøtt, skal grille hele sommeren. Jeg skjønner jo at de må grille, for det er stort sett kaldt hele sommeren mange steder, men det går an å grille grønnsaker og frukt også.

-          Vi jerver har dessuten vært her mye lenger enn menneskene. Vi er en slags urbefolkning for å si det slik. Vi har jaktet i titusener av år og det burde være vi som hadde retten til å jakte. I stedet slipper Bjørnar Bonde sauene ut på våre jaktmarker og straffer oss for at vi spiser den maten som går rett foran nesene våre.

M så spørrende på fru Fantasia.  – Kan vi hjelpe Jonna på en eller annen måte, tror du? Hun og ungene hennes trenger jo kjøtt for å overleve.

-          Tja, kan hende går det an å handle mer fra grønnsak- og fruktdisken og mindre i kjøttdisken?

Frekt, frukt, frute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?