1001 godnatthistorier - 270. Historien om Maria Marinøkkel

270. Historien om Maria Marinøkkel

-          Her om dagen møtte jeg en sjelden liten dame som du sikkert ikke har sett før, sa fru Fantasia og satte seg ned ved hodeputen til M.

-          Hvorfor er det så mange jeg ikke har sett eller vet om, spurte M.

-          Ikke så rart, svarte feen. – Dess mer vi vet, dess mer vet vi at vi ikke vet. En gang trodde jeg at jeg visste alt, men siden lærte jeg at det ikke var slik. Det er faktisk ikke lenge siden jeg traff Maria Marinøkkel for første gang. Hun er sjenert og liker ikke å stikke seg frem.

-          Maria hører til ormetungefamilien. Alle vet at ordentlige ormetunger bare stikker frem av og til.

-          Det er noe magisk med Maria Marinøkkel. Alle vet at hun har helt spesielle evner. Iallfall visste alle det før. Hvis du ser henne der hun vokser, ser du at hun ligner på en nøkkel. Det er derfor hun har fått navnet sitt. Og ikke bare det. Maria kan åpne dører som er lukket, trodde folk, dører som ingen kan se. Bare ta Bea Buorm og Holger Hoggorm. Hver høst er de på jakt etter et trygt sted å være om vinteren. Da spør de Maria Marinøkkel om hjelp og hun låser opp dører som de to ikke kunne åpne på egenhånd.

-          Til og med mange mennesker trodde før at Maria kunne låse opp døren til himmerike slik at de kunne slippe inn i paradishagen og leve lykkelig i all evighet. Det er nok derfor vi så sjelden ser Maria Marinøkkel. Folk plukket og tok vare på henne.

-          Dessuten er hun sjenert og tilbakeholden. Det kan være en av grunnene til at vi ikke ser henne så ofte.

-          En annen årsak kan være at Gamle-Erik også visste om at det var greit å ha en marinøkkel om man ville låse seg inn i himmerike. Gamle-Erik er et annet navn på djevelen. Selv tror jeg alle historiene om ham er oppdiktet, men for lenge siden trodde folk på ham. De kalte ham Gamle-Erik fordi de var redde for å bruke det ordentlige navnet, djevelen. Da trodde de at han ble påkalt og kunne dukke opp når som helst.

-          Gamle-Erik var lett å kjenne igjen fordi han hadde en hestesko på den ene foten.

-          Folk trodde at Gamle-Erik når han ikke hadde annet å gjøre, gikk rundt og samlet inn alle marinøklene han fant fordi han gjerne ville ha selskap nede i helvete dere han holdt til. Det er derfor vi den dag i dag sjelden finner Maria Marinøkkel. Passet man ikke på og Gamle-Erik så en sjanse, slo han til og sprang av gårde med de som ikke hadde oppført seg pent.

-          Å legge Maria Marinøkkel under hodeputen før man la seg til å sove, kunne beskytte. Da tok Gamle-Erik med seg marinøkkelen og ikke den som lå og sov på puten.

-          Det hørtes skummelt ut, sa M. - Jeg tror nesten ikke jeg tør å legge meg til å sove?

-          Du kan ta det helt med ro, svarte feen. – Gamle-Erik eksisterer ikke. Ham er det ingen grunn til å bry seg om. Men Maria Marinøkkel vokser rundt omkring selv om hun forsøker å gjemme seg, sjenert som hun er.

-          Er du heldig vil du en vakker dag få øye på henne i skogen.

Gjem, gjum, gjute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?