286. Historien om Ada Apollosommerfugl
-
I dag hadde jeg en alvorlig og dyp samtale med
Ada Apollosommerfugl, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M.
-
Du har sikkert ikke truffet henne, sa hun og så
på M.
M ristet på hodet.
-
Jeg traff henne tilfeldigvis i blomsterenga. Det
var overraskende, for hun hører til de mer sjeldne sommerfuglene i Norge.
Faktisk så er hun fredet. Det fortalte hun meg.
-
Hva betyr det å være fredet, spurte M.
-
Da har ingen lov til å fange deg, sa feen.
-
Er jeg fredet, spurte M.
-
Det var et vanskelig spørsmål. Det tror jeg
nesten du må spørre statsministeren om. Men Ada Apollosommerfugl er iallfall
fredet. Ikke mange i blomsterenga er det.
-
Ada undret seg også over hva det ville si å være
fredet. Ingen av de andre insektene hadde noen anelse.
-
Ada tenkte at det muligens hadde noe å gjøre med
alle de røde prikkene hun hadde på kroppen da hun var larve.
-
Hun kjente ingen andre sommerfugllarver som
hadde slike fine prikker. Ingen fugler våget å røre eller fange henne da hun
var larve. Det kunne ikke komme av annet enn de røde prikkene. Noen av dem fikk
hun med seg da hun ble sommerfugl.
-
Ada hadde snakket med Tine Tistel om dette. De
to var gode venner og Ada besøkte Tine ofte.
-
Tine passet bestandig på å holde av litt nektar
når hun visste at Ada var i nærheten. Det er mange som er venn med Tine Tistel.
På sensommeren er det lett å snuse seg frem til hvor hun er. Bare lukt på en
tistelblomst, så forstår du hva jeg mener.
-
Ada er ikke sikker på om alle vet at hun er
fredet. Hadde hun vært helt sikker, ville hun nok fløyet annerledes enn de
andre sommerfuglene. De flagrer hit og dit og det er umulig å forstå hvor de
har tenkt seg. De flyr slik for å villede fugler og øyenstikkere som nok kunne
tenke seg en godbit.
-
Når sommeren slår til med finvær og mange
varmegrader, pleier Ada Apollosommerfugl å ta en tur til fjells. Ikke noe er
som en fjelltur i slutten av juli eller i begynnelsen av august. Noen ganger,
på riktig fine sommerdager, hender det at hun flyr seg en tur opp på Besseggen
i Jotunheimen.
-
Ikke noe er så fint som en ordentlig fjelltur.
Men Ada lurer på hva de holder på med de som sliter seg oppover fjellryggen.
Mange av dem er det også. De har knapt nok tid til å se på den fine utsikten.
Ada har hilst på noen av dem. Når de ikke ser det, hender det at hun suger til
seg en sup med god og salt svette. Det gjør godt i en liten sommerfuglsjel.
-
Det er bare å rulle ut sommerfuglsnabelen og
suge i seg.
-
Noen ganger når Ada flagrer rundt i fjellet,
hender det at hun ser noen som flyr rundt med store fargerike skjermer over
hodet.
-
Det ser kjekt ut. Ada har satt seg på noen av
dem når hun har kjent seg sliten. Så deilig å sitte der og bare fly omkring.
Noen ganger har hun vært med så høyt opp at hun nesten har blitt redd, men hun
har bestandig kommet trygt ned igjen.
-
Det er så fredelig og rolig å fly slik at hun
innbiller seg at det er slik det må være å være fredet.
Fred, fryd, frute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar