1001 godnatthistorier - 275. Historien om Bjørnar Bjørnebær

275. Historien om Bjørnar Bjørnebær

-          Det fine med å gå tur i skogen er at du finner så mye rart, sa fru Fantasia og satte seg ned på sengekanten.

-          I dag, for eksempel, da jeg gikk bort fra stien. Før jeg visste av det, var det noe som tok tak i meg og holdt meg tilbake. Massevis av pigger hadde han på kvistene sine der han hang og så uskyldig ut.

-          Hvem var det, spurte M.

-          Det var Bjørnar Bjørnebær, den luringen.

-          Jeg syntes det var litt frekt å holde meg igjen på den måten, men slik er Bjørnar. Han griper fatt i dem som går forbi. Klorer gjør han også.

-          Klorer han, spurte M. – Det er ikke pent gjort. Når han holder deg fast, mener jeg.

-          Det med kloringen er vel min egen feil. Egentlig tror jeg at Bjørnar bare vil at jeg skal stoppe og plukke noe av alle bærene han bærer på. Det kan nok bli for tungt for en liten busk som ham. Men hva skal han egentlig gjøre når Brum Bjørn og familien hans nesten aldri er å se, iallfall ikke der hvor Bjørnar vokser.

-          Bjørnar Bjørnebær husker han hørte oldemor Bjørnhild Bjørnebær fortelle hvor trivelig det var når Brum tittet frem bak et tre og spurte om hun ikke snart var moden. Bjørnebær var noe av det beste Brum Bjørn visste. Det var ikke uten grunn at Bjørnhild hadde Bjørnebær til etternavn.

-          Bjørnar skulle ønske at han fikk se en ordentlig bjørn, men trøstet seg med at det kanskje hadde vært veldig skummelt.

-          Det var nok bedre at Anne kom med spannet sitt når Bjørnar var tung av bær. Anne var forsiktig når hun plukket og passet på at de nye skuddene ikke ble brukket slik at det kunne bli masse bær til neste år også.

-          Dersom Bjørnar Bjørnebær var heldig, visste han at han ville treffe på Bløtfrid Bløtkake. Særlig likte han Kremgunn Krem som gjerne ble lagt i et tykt lag oppå Bløtfrid. Ikke noe var så fint som å bli lagt på en skinnende hvit seng av deilig myk krem. Bare han fikk ligge i krem, helst vaniljekrem, var han fornøyd. Men han måtte ligge i kremen alene. Det var viktig.

-          Stor var skuffelsen da Rasmus Rasmussen hadde plukket bjørnebær i bøtter og spann og bestemte at han ville lage en kake som han kalte for sjokoladepavlova.

-          Da var det så vidt at ikke Bjørnar gikk ut av sitt gode skinn så irritert ble han.

-          Hva hadde Bringulf Bringebær å gjøre på kaka sammen med ham? Dessuten var det ikke Bløtfrid Bløtkake som var under kremen! Det var marengs i kakebunnen! Noe så søtt og vemmelig! Men det verste var at Bringulf hadde med seg mark! Det var Bråttom Bringebærbille som hadde vært på ferde. At det gikk an!

-          Det var på håret at Bjørnar Bjørnebær ikke trillet ned av kaka så kvalm ble han. Hadde marken krøpet opp på ham, vet han ikke hva han hadde gjort.

-          Det som berget kakefesten for Bjørnar, var at kaka ble satt på bordet i fykomfei, delt opp og kakestykkene lagt på tallerken og servert.

-          Bjørnar stod ved siden av Karsten Kaffekopp og så at marken vred seg før den forsvant inn i munnen til Rasmus Rasmussen. De grøsset begge to, så vemmelig var det.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?