1001 godnatthistorier - 287. Historien om Snytfrid Snylteveps

287. Historien om Snytfrid Snylteveps

Fru Fantasia rakk knapt å sette seg ned før M måtte fortelle noe.

-          I dag så jeg et merkelig lite insekt. Det var langt og tynt og så hadde det en lang hale som stakk ut bak. Hvem var det, mon tro?

-          Det høres ut som Snytfrid Snylteveps.

-          Ikke alle i snyltevepsfamilien har så lange eggleggingsbrodder som dette. Flere har ingen synlig brodd i det hele tatt. Det ser skikkelig skummelt ut med så lang brodd, men heldigvis stikker ikke snyltevepsene slik som Vigdis Veps gjør. Snyltevepsene bruker brodden sin til å legge eggene sine i andre insekter, larver eller egg. En gang så jeg en snylteveps legge egg i en maur.

-          Er ikke det litt dårlig gjort å legge eggene sine inne i andre insekter? Jeg synes Snytfrid Snylteveps kunne ordne opp i dette selv. For det kan jo ikke gå bra med Martin Maur om han får en snyltevepslarve inni seg?

-          Slik er livet for insektene. Noen insekter spiser planter. Andre spiser hverandre. Du husker vel historien om Eddie Edderkopp? Han som bygger store nett for å fange andre insekter.

-          Hvis du tenker etter, vet du at nesten alle spiser hverandre eller blir spist. Når du spiser en skive av Brørs Brød, er det også Vera Hvete du spiser. Vera kunne vokst til hun ble moden og hvetefrøene falt ned på bakken av selv og kunne spire neste vår. I stedet blir Vera høstet og malt til hvetemel og havner i brøddeigen.

-          Hva med Snytfrid Snylteveps? Hva spiser hun?

-          Livretten til Snytfrid er nektar. Derfor finner du henne i blomsterenga hvis du ser etter. Det er bare å sette seg ned mellom alle blomstene og sitte helt stille. Da kommer de flygende, insektene. Nesten alle insekter er redde for at de skal bli spist, og de flyr sin vei om de ser noe som rører seg. Om du vil lokke insektene til deg, er det bare å smøre et tynt lag med honning der du vil at de skal sette seg. Deretter er det bare å vente. Da skulle det ikke forundre meg om Snytfrid Snylteveps eller noen i familien hennes også kommer flygende. Jeg er helt sikker på at de blir veldig glade om de finner ekte honning ute i blomsterenga.

-          Å være Snytfrid er ikke lett bestandig. Hun må passe på den lange eggleggingsbrodden sin slik at den ikke går i stykker. Noen ganger misunner hun de snyltevepsene som har kort brodd. Likevel er det noen fordeler med å ha lang brodd. Da kan hun legge eggene sine i larver eller pupper som lever inne i trær eller under jorda. Med følehornene sine kan hun kjenne vibrasjonene fra larver som gnager ganger i døde trær. Du kan se Snytfrid noen ganger når hun løper opp og nedover en trestamme med følehornene inntil stammen. Plutselig stopper hun opp, bøyer opp bakkroppen og stikker brodden inn i treet.

-          Nå gjelder det å passe på slik at brodden ikke blir sittende fast. Det går som regel bra, og Snytfrid Snylteveps kan fornøyd fly videre til nærmeste blomst og forsyne seg med deilig blomsternektar.

Nekt, nakt, nute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?