1001 godnatthistorier - 282. Historien om Tektil Takrør

282. Historien om Tektil Takrør

-          I kveld er det tid for å fortelle om Tektil Takrør, sa fru Fantasia og slo drømmekappen omkring seg før hun satte seg ned på sengekanten.

-          Tektil Takrør? Er det han som går ned fra takrennen med regnvannet?

-          Det kunne det nok vært, ja, men Tektil er noe helt annet. Han bor i sivet som vokser i vannkanten mange steder.

-          Når Njord Nordavind kommer farende om høsten, pleier han å slå av en prat med Tektil. De to har mye å snakke om. Njord har fartet rundt land og strand, mens Tektil har stått i vannkanten hele sommeren.

-          Da skulle man tro at Njord Nordavind hadde opplevd mye mer, men slik er det ikke. Njord har hatt det så travelt at han knapt har hatt tid til å stoppe noen steder. Tektil, derimot, har stått på samme stedet hele sommeren og har pratet med alle som har kommet forbi. Faste gjester i sivskogen er Sivert og Siv Sivsanger.

-          På våren kommer Sivert til takrørskogen og slår seg ned på Tektil. Det er så mye Sivert har opplevd at han aldri blir ferdig med å synge og fortelle.

-          Når Siv endelig kommer, blir det stille med sangen. Da er det annet å tenke på. Tektil har gjort alt klart for at de to sivsangerne kan bygge rede like i nærheten av der han står. Siden takrørskogen står ute i vannkanten, er det ikke mange farer som truer, for det er ingen som går ut i sivet. Det hender at Sprong Spurvehauk kommer flaksende forbi, men han har ingen sjanse til å få tak i sivspurvene når de gjemmer seg i sivet.

-          En annen grunn til at det er fint å ha rede inne i sivskogen, er at Tektil Takrør er så flink til å roe ned fugleungene. Det skal ikke mer til enn litt vind, så synger Tektil de fineste godnattsangene man kan tenke seg. Det er bare å sette seg ned ved sivskogen og lytte når Njord Nordavind eller Sølvi Sønnavind leker seg.

-          De to er på farten hele tiden og undrer seg over at Tektil står på samme flekken hele tiden. Det må være utrolig kjedelig, sier Sølvi rett som det er. Tektil er uenig. Jeg vet hvor jeg hører hjemme, sier han. Stadig vekk er det noen som kommer og besøker meg. Karjolus Karuss, for eksempel. Han kiler meg i røttene og får meg til å le. Jorunn Gjedde gjemmer seg i sivet rett som det er, mens hun står og venter på at en godbit skal svømme forbi. Det gjelder bare å se de små tingene i livet. Det er alltid noe å glede seg over.

-          Når alle sommergjestene har reist sin vei og stengelen min blir gul og stiv, hender det at jeg blir skåret og buntet sammen. Da vet jeg at jeg skal bli brukt til taktekking.  Det er derfor jeg heter Takrør til etternavn. Vinteren er hustrig i takrørskogen, og det er mye triveligere å ligge på et tak når Njord Nordavind herjer.

-          Når jeg ligger slik på taket, kan jeg være der i mange år. Om våren kommer trekkfuglene og setter seg på meg før de drar videre. Er jeg heldig, kommer storken og bygger rede.

-          Den største lykken i livet mitt er å ligge trygt og godt på et stråtak når storkene bygger rede og får unger. Hvem kan ha det bedre enn jeg da?

Tekk, tak, tute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?