1001 godnatthistorier - 268. Historien om Margaret Marmor

268. Historien om Margaret Marmor

-          Husker du at jeg fortalte deg om Petra Perlemor som tok vare på de fine fargene til Perlon Perlemorsky når Perlon sov?

Fru Fantasia rusket litt i M, for hun hadde allerede sovnet.

-          Mens nesten alt på jorda fikk fargene sine fra Perlon, fikk Margaret Marmor ingen farger fordi hun lå og sov dypt nede i jorda da fargene ble delt ut. Derfor er den fineste marmoren i dag hvit som snø. Det finnes riktignok marmor fra Fauske i Nord-Norge som har stjålet fargene sine fra Nora Nordlys.

-          Margaret Marmor lå så dypt nede at hun ikke fikk med seg noen farger der hun lå på den greske øya Thassos i millioner av år. Da Margaret omsider fant ut at hun ville komme opp og se hvordan det var i verden, slo folk hendene sammen og sa de aldri hadde sett slik fin marmor før. Allerede for tre tusen år siden begynte de å ta henne ut av fjellet hvor hun lå. Hadde det ikke vært for at Margaret Marmor holdt til like ved sjøen, er det ikke usannsynlig at ingen hadde brydd seg om henne. Nå var hun lett å frakte bort i skip.

-          Da Margaret Marmor ble brutt ut av fjellet, hørte hun steinbryterne snakke om at hun var så fin og hvit at hun ville bli brukt til å lage skulpturer. Javel, tenkte Margaret. Helt greit for meg, bare jeg blir like fin vakker som steinbryterne med store muskler og store mager.

-          Men slik gikk det ikke. Selv om Margaret så at de fleste ikke var så ulik steinbryterne av utseende, lignet ikke de ferdige statuene på vanlige folk i det hele tatt. Det var da hun begynte å spørre seg selv hvorfor det var slik.

-          Hun sa til seg selv at dette ville hun finne ut av. Nå hadde hun hvilt seg i millioner av år og så skjedde dette. Hun fikk ikke lov til å se ut som folk flest.

-          Margaret Marmor la også merke til at når hun ble brukt til å bygge hus, var det ikke vanlige hus som folk bodde i. Nei, det var templer, kirker og moskeer som var folketomme om natten.

-          Margaret hørte hva folk snakket om, og ettersom hundreårene gikk, forstod hun at de hadde behov for ett eller annet som var hevet over dem selv. Hva det var, var ikke lett å forstå. Kan hende ville de ha ett eller annet magisk i livene sine, noe som de kunne beundre og se opp til?

-          Hun la merke til at mange av de bygningene hun bygget opp, var mye høyere enn andre hus. Kunne det være noe der oppe i himmelen som var verdt å trakte etter? Margaret Marmor studerte himmelen i årevis uten å se noe annet enn det vanlige. Bortsett fra Perlemon Perlemorsky av og til.

-          Enden på det hele ble at hun ga opp og lot menneskene holde på med sitt.

-          Hvis jeg kan gjøre dem lykkelige er det nok for meg.

Lykk, lokk, lute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?