1001 godnatthistorier - 278. Historien om Sylfest Syl

278. Historien om Sylfest Syl

-          Men du blør jo på tommeltotten, sa fru Fantasia da hun satte seg ved siden av M i senga.

-          Ja, jeg stakk meg på denne her, svarte M.

-          Sannelig er det ikke Sylfest Syl, svarte feen. – Han er kjent for å være sylskarp.

-          Jeg tok ham bare opp av verktøykassen fordi han hadde slik fin rødfarge, sa M.

-          Åja, det var derfor han stakk deg. Han trodde nok at han skulle arbeide. Det er jobben hans, nemlig. Å stikke hull.

-          Det er det jeg kan, pep Sylfest Syl med tynn, sylskarp stemme. – Du får unnskylde at jeg stakk, men hver gang noen tar i meg ser jeg etter hvor jeg kan lage et lite hull. Har dere forresten sett Sølvi Spiker og Harald Hammer? De er bestevennene mine. I tillegg til Drillo Drill, da.

-          Er de ikke nede i verktøykassen, spurte fru Fantasia.

-          Nei, de må ha forsvunnet tidlig i morges mens jeg lå og sov. Jaja, det er ikke noe å gjøre med det. Verst for dem at jeg ikke ble med. Dere skjønner at verken Sølvi eller Harald er særlig flinke. De har det ikke i hodet, om jeg skal si det slik.

-          Hvordan det, spurte M.

-          Du kan jo bare tenke deg hvordan Sølvi har det når hun blir slått i hodet av Harald Hammer hver eneste dag. Alt som er av vett inne i det lille hodet hennes, blir banket ut. At Harald ikke tenker og tar hensyn, viser at heller ikke Harald kan ha særlig mye inne i hammerhodet sitt. Det er derfor de har bruk for meg. Jeg lager et lite hull eller merke og da vet Sølvi hvor hun skal sette spissen sin. Hvordan skal de greie seg uten meg i morgen hvis de ikke kommer tilbake til verktøykassen i kveld? Kan dere hjelpe meg?

-          Det skal jeg ordne, sa fru Fantasia og svingte med tryllestaven. Da skyen med stjernestøv hadde lagt seg ned på gulvet, lå både Harald Hammer og Sølvi Spiker der.

-          Hva hendte, spurte Sølvi.

-          Ja, hva hendte, sa Harald.

-          Dere glemte å ta med meg da dere dro på jobb i morges

-          Gjorde vi det, sa Sølvi og snudde hodet mot Harald.

-          Nei, gjorde vi det, spurte Harald. – Jeg la ikke merke til at vi hadde glemt noen.

-          Ikke jeg heller, sa Sølvi, men jeg kjente jeg ble litt mer ør i hodet enn vanlig når du hamret på meg. Det var nok fordi jeg måtte tenke på hvor jeg skulle sette spissen før du slo. Tenking er ikke min sterke side. Jeg har ikke hode til det. Og du tenker jo aldri, sa hun til Harald. Du bare hamrer og slår og vører ingen ting.

-          Du kan ikke snakke slik til meg, sa Harald. – Bare vent til i morgen. Da skal du få så det holder når jeg denger løs på deg.

-          Så så, sa fru Fantasia. – Nå må dere ta det med ro. Legg dere nå rolig ned i verktøykassen. I morgen skal dere se at alt er glemt.

-          Slik er de, sa Sylfest Syl. – Er det noe rart at jeg blir litt lei av dem av og til? Men nå vil jeg sove.

Syl, sal, sute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?