583. Historien om Nils Nepe
- Nils Nepe er kjekkasen i åkeren til Bjørnar Bonde, sa fru Fantasia og la fra seg en bunt neper på stolen ved siden av M.
- Er det slik neper ser ut, spurte M. – Jeg tror aldri jeg har sett dem før.
- Jeg liker best at du snakker med meg, ikke om meg, sa Nils Nepe. – Jeg vet det ikke er alle som liker meg; de synes jeg smaker litt bittert. Det er jo klart at jeg ikke er som Jorunn Jordbær. Alle liker henne, til og med Ronny Råte.
- Det har jeg hørt om, sa M. – Råtne bær i randa, pleier Bjørnar Bonde å si til jordbærplukkerne.
- Ja, Jorunn er ikke særlig begeistret for Ronny. Selv har jeg et godt forhold til Ronny Råte. Han plager aldri meg. Slik er det med oss rotvekster. Ronny er litt for lat til å grave seg ned til oss under jorda. Du kan selv se hvor fin og hvit jeg er. Det er grunnen til at jeg elsker vinter og snø.
- Men du kan da ikke vokse om vinteren, spurte M. – Dessuten er det kaldt, og da fryser du vel?
- Det er ikke noe problem for oss neper. Du har sikkert hørt om Roald Amundsen?
- Var det ikke han som gikk til Sydpolen for over hundre år siden?
- Det stemmer, sa Nils Nepe. – Men det nesten ingen vet, er at det var jeg som var først på Sydpolen.
- Nei, nå skrøner du, sa M.
- Det er så sant som at jeg ligger her. Vi var dessuten flere neper sammen. Om du ikke har sett det, så har vi neper lange bladstilker.
- Bladene ble bare skåret av, og så kunne vi gå med stilkene. Det var lett som bare det og mye bedre enn ski. Snøen innover mot Sydpolen er fast omtrent hele veien. Roald Amundsen måtte stoppe rett som det var for å sove og spise. Vi neper trenger ikke slik luksus. Vi bare gikk og gikk.
- Roald Amundsen ble litt sur da han så at han ikke var førstemann på polen, så han passet på ikke å si det til noen andre. Han ville ha all æren selv.
- Selv bryr jeg meg ikke så mye om ære eller å skryte, men rett skal være rett. Vi neper har vært med på det meste av oppdagelsesferder. Det er derfor vi finnes de fleste steder i verden. Det er noe alle kan se hvis de ser seg om. Hadde det ikke vært for Per Potet, ville vi vært mye mer kjent. Nå ser du oss nesten aldri i butikken. Hvis vi er så heldige å komme dit, blir vi gjemt bort langt bak i grønnsakdisken. Det er synd og skam, for i vikingtiden for tusen år siden var vi populære. Ja, jeg tror at hadde det ikke vært for oss, hadde det ikke vært noe som het vikinger. De måtte jo ha noe å spise, og da var vi neper der.
- Nei, nå tror jeg at du tøyser, sa M.
- Jeg tøyser ikke. Spør mamma eller pappa om de ikke kan lage neper med fenalår til kvelds.
- Neper og fenalår?
- Ja, det er så enkelt som bare det. Det er bare å grovskjære meg i båter. Så skal jeg stekes i smør og olivenolje. Akkurat før jeg er ferdig, slenger du oppi litt strimlet fenalår, bitte litt pepper, ikke mye salt og du har en super liten aftensrett. Bare spør mamma og pappa i morgen. Dette er skikkelig ekte vikingmat.
Nipp, napp, nute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar