592. Historien om Simon Lyktemann
- Simon Lyktemann er en rar liten fyr, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten etter å ha flyttet litt på dyna.
- Hvordan da, spurte M.
- Han lyser omkring i mørket med lykten sin for å oppdage nye ting. Ja, han trenger ikke en gang å lete i mørket, for det er mye rart å se når det er lyst også, men Simon liker å rote rundt når det er mørkt. Grunnen til det er at han leter etter spøkelser og annet som folk ikke tror er til.
- Men jeg vet jo at spøkelser og troll ikke finnes.
- Akkurat det er ikke Simon Lyktemann helt sikker på. Det er grunnen til at han er ute hver eneste kveld, selv om det regner og blåser. Jeg tror vi skal ta en tur ut med Simon nå i kveld selv om det ikke akkurat er vær til å være ute, sa feen og tok frem tryllestaven.
- Her var det skummelt, sa M. – Tør vi gå inn her?
- Bare følg etter meg, sa Simon Lyktemann, han stod i skyggen av et tre. M skvatt til da han snakket.
- Er du redd, spurte Simon.
- Bare litt, svarte M.
- Da setter vi oss ned her og er helt stille.
Ingen sa ett eneste ord. Bare vinden raslet i trærne.
- Hører du noe, spurte Simon.
- Er det ikke noe som knirker der borte, rett bak buskene, hvisket M.
- Hva tror du det er?
- Kan det være et spøkelse eller noe sånt?
- Nei, det er det helt sikkert ikke. Spøkelser lager aldri en lyd. Det må være noe annet.
- Et troll kanskje?
- Troll bråker mer når de går.
- Dette var skummelt, hvisket M. – Jeg tror jeg vil tilbake til sengen.
- Hør etter en gang til, sa Simon.
- Det er bare Natt Nattravn som flyr rundt i mørket på jakt etter insekter. Han er ikke noe å være redd for i det hele tatt. Nå går vi videre. Jeg vet om et lite vann litt lenger inne i skogen.
- Tør vi det, da, sa M. – Jeg har hørt at nøkken skal bo der, og han er farlig.
- Du skal ikke tro alt du hører. Nå kan du se selv.
- Det ser jo bare ut som en gammel stubbe som ligger og flyter i vannet. Men den har visst to øyne. Det ser skummelt ut.
- Å, det, sa Simon. – Det er bare Svanhild Svane som har lagt de to eggene sine akkurat der. La oss gå videre inn i skogen. Dere er det en havnehage hvor noen hester går og beiter. For lenge siden, når folk støtte på noe slikt dypt inne i skogen, trodde de at hestene tilhørte huldrefolket eller at det var selve nøkken som hadde skapt seg om.
- Det gikk historier om de som ville temme hestene og forsøkte å fange dem inn. Det gikk ofte galt, for det var nøkken som gikk der og bare ventet på at noen skulle gjøre akkurat det. Ikke før hadde mannen satt seg på hesteryggen før hesten la av sted og hoppet rett ut i skogsvannet.
- De som gjorde det, ble aldri sett igjen, og folk sa at nøkken hadde tatt dem.
- Så skummelt, sa M.
- Nå tror jeg sannelig det er sengetid for deg, sa Simon Lyktemann. – Selv får jeg tusle videre i mørket. Hvis du vil, kan du bli med en annen gang?
- Jeg skal tenke på det, sa M og gjespet.
Nøkk, nakk, nute, så var den historien ute
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar