605. Historien om Hulda Husbukk
- Har du hørt om husbukker før, spurte fru Fantasia og satte seg ved siden av M som lå i senga med dyna trukket opp under nesen.
- Hva slags bukk er hun, spurte M. – Geitebukk eller sauebukk?
- Ingen av delene. Hun er en helt vanlig bille.
- Kan hende bor hun i huset vårt?
- Det tror jeg nok ikke hun gjør, men vi kan jo snakke med henne selv, sa feen og trakk frem tryllestaven.
- Ikke dryss så mye stjernestøv, ropte M. – Jeg krymper og krymper. Nå er det nok!
- Ser du hva jeg ser, spurte feen. – Der borte i blomsterenga har vi henne.
- Hei, sa M.
- Hei, sa Hulda Husbukk. – Nå har jeg ventet på at dere skulle komme. Det var kjempehyggelig å få besøk. Alle de andre insektene her bare surrer omkring og er opptatt med sitt. Det vil si de er opptatt med akkurat det samme som jeg – å finne nektar og blomsterstøv. Det er et evig strev. Blomsterstøv er greit nok, men det er verre med nektaren. Alle blomstene er så gjerrige med nektaren sin. Det er ikke hvem som helst som får lov til å forsyne seg. Det er da det er kjekt å være større enn de andre insektene. Dessuten har jeg lange følehorn slik at jeg kan skyve de fleste andre unna.
- De andre småinsektene kommer seg mye lettere omkring enn meg. Jeg har egentlig alt for store og tunge dekkvinger. Når jeg skal ta meg en flytur, må jeg først pakke ut flyvingene som ligger under dekkvingene. Enda verre er det å pakke vingene sammen igjen og få dem på plass uten for mange bretter.
- Nei, da var det greiere den gangen jeg var larve og levde i en granstubbe. Det var gode tider. Mat var det nok av i massevis og jeg levde trygt og godt og trengte ikke være redd for noen.
- Egentlig skulle jeg ønske at jeg var larve igjen. Inne i granstubben bodde jeg i mange år sammen med mange andre i familien. Vi lagde ganger på kryss og tvers og rett som det var møtte vi hverandre og pratet om det som hadde hendt siden sist vi møttes. Jeg traff til og med larver som hadde levd hele atten år i samme stubbe.
- Så lenge holdt ikke jeg på. Jeg tror jeg var åtte eller ni år gammel da jeg bestemte meg for å forpuppe meg. Hvis jeg hadde visst hvordan husbukklivet var, tror jeg at jeg hadde ventet noen år til.
- Men gjort er gjort og kan ikke gjøres om igjen. Når jeg ikke er opptatt med å finne nektar, leter jeg etter en passende stubbe eller trestamme hvor jeg kan legge eggene mine som jeg har i denne lille kurven.
- Hvor har du kurven, spurte M.
- Den har jeg under dekkvingene mine for å holde dem varme. Men nå tror jeg sannelig jeg må skynde meg. Sola skinner og det har sluttet å regne for noen timer siden. Om jeg ikke skulle se deg igjen, får du ta turen hit til stubben neste år og se om du finner noen av larvene mine.
Dermed fløy Hulda Husbukk sin vei og ble borte mellom blomstene.
Bukk, bakk, bute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar