599. Historien om Semund Sennepsfrø
- Selv ikke Semund Sennepsfrø hadde noen anelse om alle viderverdighetene som lå foran ham den gangen han var liten blomst i åkeren til Bjørnar Bonde, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M.
- Jeg tror jeg har sett Semund en gang, sa M. – Da lå han på glass sammen med Sylt Sylteagurk og Dag Dill. Han var litt sur, tror jeg, men han sa ikke så mye der han lå i glasset.
- Dessuten var det ikke lett å få sagt noe der han lå på bunnen av glasset. Da var det andre tider den gangen han vokste i åkeren. Da var det sommer og sol og en liten regnskvett dann og vann. Akkurat passe til å vokse seg stor.
- Hva Semund ikke visste når han stod og solte seg i åkeren, var at han skulle bli til sennep utpå senhøsten. Heldigvis var det noen av de andre sennepsplantene som hadde hørt hva som kom til å hende. Derfor var Semund iallfall litt forberedt.
- Da han gikk i frø, forstod han at ting snart ville skje. Og det gjorde de, tingene. Han ble banket og slått til han spratt ut av frøbelgen. Deretter gikk det slag i slag, og før han visste av det, var han blitt til sennep.
- Det varte ikke lenge før han havnet i butikken sammen med Tom Tomatketsjup.
- Hei, sa Tom. – Så det er du som er pølsens beste venn? Det står skrevet utenpå deg.
- Er jeg det, spurte Semund.
- Kan du ikke lese?
- Nei, det lærte jeg ikke da jeg stod i åkeren hos Bjørnar Bonde. Jeg var mest opptatt av å vokse og sole meg. Det var gode dager.
- Jeg tror nå at det er jeg som er bestevennen til Pøbel Pølse, sa Tom. – Men det er ikke noe å krangle om. Når noen spør etter pølse med sennep og ketsjup, hender det rett som det er at det er jeg som først får hilse på Pøbel.
- Dessuten er jeg helt sikker på at vi to kommer til å ha mye moro sammen. Jeg husker bare i fjor da jeg var med Fjols Fjellturist på tur. Mammaen til Fjols hadde passet på at begge vi to var med i sekken da Fjols skulle ut på fisketur en kveld.
- Han fikk ikke noe fisk i det hele tatt, men hva gjorde vel det når vi to og Pøbel Pølse var med? Etter flere timer uten et eneste napp, var det bare en ting å gjøre for Fjols. Han tente opp et lite bål med kvister fra tørrgran og noen furugreiner. Det luktet så godt når furukvistene brant. Etter en times tid var bålet brent ned, og det var bare glør igjen.
- Fjols fant frem Knill Kniv og kuttet en bjerkegren som han spisset i den ene enden.
- Hva er det du gjør, ropte Pøbel. – Du tenker vel aldri å stikke den kvisten gjennom meg?
Men det var akkurat hva Fjols gjorde. Pøbel skrek så høyt at Fjols skvatt slik at han satte seg på sennepsflasken. Dermed gikk det helt galt. All sennepen ble klemt ut slik at det bare ble pølse med ketsjup den kvelden. Tom Tomatketsjup lo så han sprutet.
- Det der var i fjor, sa Tom. – Jeg håper det går bedre denne gangen. At Fjols har lært litt siden den gangen.
Og det gjorde det. Fjols fikk til og med en liten ørret før bålet var brent ned til en glohaug. Denne gangen var det sennepen som ble klemt ut først.
Alle, bortsett fra Ørjan Ørret, var enige om at det hadde vært en fin dag da Fjols Fjellturist gikk hjemover.
Sennup, sennap, sennute, så var den historien ute. Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar