595. Historien om Pål Palett
- En julaften for lenge, lenge siden lå Pål Palett under juletreet i en liten by som het Steinkjer, sa fru Fantasia og glattet på lakenet før hun satte seg ned ved siden av M.
- Hvem var det som pakket ham ut da?
- Det var en liten gutt som het Jakob Weidemann.
- Han har jeg hørt om. Er det ikke han som har laget glassmaleriene i Steinkjer kirke?
- Jo, det er iallfall han som har malt bildene som det er blitt glassmalerier av.
- Jeg har med et fotografi av Jakob hvor han står og maler. Pål Palett er også med på bildet. Selv mange år etter at han lå under juletreet, ble han brukt av Jakob Weidemann.
- Pål og Jakob var gode venner så lenge de malte sammen. Det var Pål som foreslo at Jakob skulle forsøke å male med en vanlig smørekniv i stedet for pensel. Når det går greit å smøre pålegg på brødskiven, hvorfor ikke gjøre det samme på malerlerretet, foreslo Pål.
- Pål synes at han kunne fått mer av æren som er blitt de store kunstmalerne til del. For hva skulle de vel gjort uten ham? Det er på Pål Palett at farger kan blandes sammen for å lage all verdens ulike farger.
- Pål har mange ganger sett opp på kveldshimmelen når Perlon Perlemorsky er der oppe.
- Slike farger kan bare Perlon og Pål Palett lage. Nå håper bare Pål å finne en kunstner som kan være med å lage et kjempestort hulemaleri. Pål har allerede funnet hulen, og mangler bare kunstneren.
- I flere huler rundt i verden finnes det noe som blir kalt hulemalerier. De ble laget for tusenvis av år siden inne i mørke huler. Litt rart egentlig, for ingen kunne se maleriene der. Iallfall måtte de ha med brennende fakler inn i mørket.
- Det gjaldt bare å finne en maler som ikke var mørkredd og ikke ble engstelig inne i lukkede og trange rom. Det var ikke lett, for det var utrolig mange som ikke likte mørket.
- Helst ville Pål få tak i en maler som var huleboer, men det var neimen ikke lett. Derfor reiste han til Matmata i Tunisia. Der hadde han hørt at det var mange som bodde i huler.
- Der, ute i ørkenen, fant han endelig noen malere som ikke var redde for å arbeide i mørket.
- Slik gikk det til at et hemmelig sted i Norge er fylt av de vakreste hulemalerier. Pål Palett vil ikke si hvor det er, men kanskje en gang i fremtiden vil noen finne inngangen til hulen og bli like overrasket som arkeologer ble da de fant hulemalerier som var mange tusen år gamle.
- Jeg liker hemmeligheter, sa M. - Tenk så kjedelig det ble om jeg visste alt. Alt det jeg ikke vet, er jo egentlig hemmeligheter. Å lære noe nytt er nesten som å pakke opp julegavene på julaften.
- Det er akkurat derfor jeg kommer til deg for å fortelle godnatthistorier, for at du skal få vite noe nytt hver kveld jeg er her.
Hel, halv, hute, så var det historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar