598. Historien om Rugge Rug
- Da Rugge Rug var liten, bare et bittelite rugkorn, visste han ikke hva han skulle bli, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Ingen vet vel hva de skal bli, når de er små, gjør de vel, spurte M.
- Nei, det er det som er det spennende. Hva kommer til å skje? Det er egentlig like spennende hver eneste dag. Det gjelder bare å se det.
- Da Rugge lå sammen med alle de andre rugkornene, hadde han ingen anelse om hva som ville hende.
- Tilfeldighetene gjorde at Hønhild Høne kom gående forbi og så en liten haug med rugkorn som noen hadde mistet. Da Hønhild hadde spist seg mett, var det flere rugkorn igjen. Ett av dem var nettopp Rugge.
- Hva gjør jeg med dette rugkornet, tenkte Hønhild. – Enten spiser jeg det, men jeg er jo mett, eller så lar jeg det ligge. Jeg tror jeg gjør som Bjørnar Bonde. Jeg lager en liten åker og sår dette kornet og de andre kornene. Da får jeg en liten rugåker og har masse mat når høsten kommer.
- Ikke klyp slik, sa Rugge da Hønhild tok ham opp med nebbet.
- Klyp må til, skal jeg ta deg med til rugåkeren min, svarte Hønhild.
Det hjalp ikke hvor mye Rugge jamret seg, han måtte tåle klypingen. Hønhild sparket og grov og snart var åkeren ferdig.
- Vil du vokse her, spurte Hønhild, men før Rugge rakk å svare, var han puttet ned i jorda. Alt ble mørkt, og slik var det i flere dager. Så kjente han at det begynte å klø under skallet og en liten spire kom ut og klatret opp i lyset.
- Se det var ikke så galt, sa Rugge og så seg om. Like ved var det flere andre spirer som også var kommet opp.
- Her kan vi ha det fint, tenkte Rugge.
Hønhild kom til åkeren hver dag og stelte med Rugge. Dersom det kom gress og andre planter opp, passet hun på å luke dem bort. Det var bestandig insekter og andre som ville forsyne seg av de fine grønne bladene til Rugge, men Hønhild var der hele tiden og passet på. Så kom høsten og Rugge og de andre begynte å bli gule.
- De hang med hodet for nå forstod de alle sammen at det snart var slutt på det gode livet i rugåkeren.
- Det var da Hans Hane kom bort til Hønhild Høne og spurte om han skulle hjelpe til.
- Med hva da, spurte Hønhild.
- Jeg kan hjelpe med å spise kornet, sa Hans.
- Har du stelt med åkeren hele sommeren, spurte Hønhild og vendt ham ryggen.
Da alle aksene var samlet sammen og kornet var tresket, var Hans Hane der igjen.
- Skal jeg hjelpe deg med å bake brød av kornet, spurte han.
- Har du tresket kornet, spurte Hønhild og vendte ham ryggen en gang til.
Så var det tid for å bake brød. Hønhild laget de fineste brødleiver og la dem i stekeovnen. Da brødet var ferdig og tatt ut av ovnen, var Hans dere igjen.
- Jeg kan være med å spise brødet, sa han.
- Har du malt kornet til mel, har du knadd deigen, og har du stekt brødet?
For tredje gang vendte hun ham ryggen.
- Da spiser jeg brødet alene, sa Hønhild, og det gjorde hun.
Derfor er det Hans Hane er tidlig oppe hver eneste morgen og galer. Dessverre er det nesten det eneste han kan. Han bare spankulerer omkring og bryr seg lite om kyllingene som dilter etter Hønhild.
Gal, gol, gute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar