585. Historien om Mira Mikser
- Vi må ta oss en tur ut på kjøkkenet, sa fru Fantasia da hun kom inn til M. – Ta på deg tøflene og bli med.
- Hvorfor det, spurte M. – Er det ikke sengetid og tid for en ny godnatthistorie?
- I kveld tror jeg det er Mira Mikser sin tur til å fortelle. Hun står på kjøkkenbenken og venter på oss.
- Sannelig var hun fin og rød, sa M.
- Ja, jeg valgte fargen selv på fabrikken, kremtet Mira, hun var litt hes i stemmen. - Når valget stod mellom hvitt og rødt, var jeg ikke i tvil om hvordan jeg ville se ut.
- Det er sikkert at du tar deg godt ut der du står på kjøkkenbenken.
- Og så kan jeg brukes til det meste. Helt annerledes enn de andre i familien min. Det har virkelig skjedd noe siden Vidar Visp var den eneste som kunne vispe.
- Vidar ble laget på mange måter, men han kunne aldri vispe særlig godt. Han dugde best til småvisping. Skulle han lage Egbert Eggedosis, fikk han det nesten aldri til. Det var da Hjulian Hjulvisp måtte trå til.
- Hjulian sa aldri nei til å ta et tak, men det var ikke alle som kunne bruke ham skikkelig. Man måtte virkelig bruke krefter for å vispe så fort som Egbert forlangte. Kremgunn Krem krevde også mye krefter skulle hun bli skikkelig krem.
- Jeg, derimot, kan piske det meste. Jeg kan elte deig og i det hele tatt gjøre alt arbeidet som trengs på kjøkkenet. De fleste kaller meg bare Mira Mikser, men egentlig er jeg en kjøkkenmaskin. Det er det ordentlige navnet mitt, men det er litt for tungt å si for de fleste, så Mikser er greit nok for meg.
- Det er bare to ting jeg forlanger. Det første er at jeg må ha kontakt med Strunt Strøm, skal jeg arbeide. Uten ham kan jeg ikke gjøre noen ting. Det andre er at jeg må vaskes skikkelig etter bruk. Slikt er jeg litt nøye på. Dessuten vil jeg gjerne at den som bruker meg, leser bruksanvisningen nøye. Mange hopper over det – de tror det det er en brusanvisning som følger med – brus kan jo alle drikke uten å lære det. Noen ganger lurer jeg virkelig på hvilken lomme noen har lagt vettet sitt i. Noen har tydeligvis ikke vett til å legge det i baklomma en gang. Da kan det ikke annet enn å gå galt.
- Hver gang det er julaften havner vi miksere gjerne under juletreet. Vi blir pakket ut og satt inn i kjøkkenskapet. Der blir vi gjerne stående lenge før noen finner ut at de må ta en titt på brusanvisningen. Etter det blir vi gjerne stående igjen. Det er jo ikke så galt, for jeg får gjerne mange venner der. De fleste av dem står der ubrukt. Jeg tenker på Eggi Eggekoker, Guri Gorojern og mange andre som bare har én oppgave.
- Noe av det morsomste jeg vet er å lage smoothie. Hva det er, forstår jeg egentlig ikke, for det er visst på et språk som kalles engelsk. I hvert fall får jeg alt mulig oppi meg, og så er det bare å herje på harde livet. Noen sier at smoothie er veldig sunt, men jeg vet ikke. Saken er at jeg ser at de som drikker smoothie, drikker så mye av det at de bare blir fetere og fetere. Det er jo ett fett for meg, bare jeg blir vasket grundig etterpå og blir satt på plass i kjøkkenskapet til neste gang. Det er der jeg trives best.
Fett, fatt, fute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar