590. Historien om Rosa Rosenkål
- Nå er det ikke lenge før det er vinter og snø, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M. – For tiden står Rosa Rosenkål i åkeren og venter på å bli høstet. Det har hun gledet seg til hele sommeren.
- Rosa er litt stolt av å være rosenkål. Det er ikke alle grønnsaker som har så fint navn. Det må være fordi de små kålhodene hennes ligner litt på rosenknopper.
- Rosa har flere ganger forsøkt å komme i kontakt med Rosilde Rose for å finne ut om de virkelig er i familie, men Rosilde bare stritter med piggene sine og vil helst ikke snakke med de vekstene som vokser i åkeren til Bjørnar Bonde.
- Jaja, tenker Rosa. – Henne om det. Jeg greier meg bra her jeg står i åkeren.
Litt overraskende var det derfor at de to traff hverandre på julebord.
- Hva er julebord for noe rart, spurte M. - Jeg har hørt om juletre, julekaker og julepynt men ikke om julebord.
- Det kalles julebord når mange kommer sammen før jul og spiser god mat og har det hyggelig sammen.
- Vanligvis er det masse god mat når det er julebord. Det er juleribbe, medisterpølser, medisterkaker og mye annet.
- Det var litt overraskende for Rosa at hun skulle treffe Rosilde på julebordet. Rosa så at hun kjente seg litt utenfor blant all maten. Det er jo ingen som kan spise roser; hun stod der bare til pynt midt på bordet helt alene.
- Selv lå Rosa på en tallerken sammen med mange andre.
- Dere har det visst trivelig sammen, sa Rosilde og så ned på Rosa Rosenkål.
- Jo, vi har da det, svarte Rosa, - men det litt triste er at dette er slutten for alle oss. Når denne kvelden er over, er vi borte alle sammen. Du får kan hende være med på julebordet her flere dager. Reimar Reinsdyrfilet trives absolutt ikke. Han tenker på den gangen han sprang rundt i høyfjellet og var friere enn fuglen. Selv synes jeg at jeg ble kokt litt for mye ute på kjøkkenet. De hadde det for travelt der ute og glemte meg i gryta. Jeg skal ikke kokes lenger enn at jeg er litt myk inne i hele meg. Bedre med litt for lite enn litt for mye.
- Nå venter vi bare på at julebordgjestene skal komme, sa Rosa. - Skal vi snakke sammen, må vi gjøre det nå. Siden blir det alt for mye støy. Musikk pleier det også å være.
- Når gjestene begynner å forsyne seg blir det bare kaos. Det er ikke alle som vet å oppføre seg og legger oss pent på tallerkenen. Selv vil jeg helst ligge litt for meg selv på siden, gjerne i nærheten av Teitill Tyttebær. Teitill foretrekker plassen ved siden av Reimar Reinsdyrfilet, men noen sauser ham sammen med Sara Saus og Per Potet.
- Men vi får se hva som skjer. Jeg håper iallfall at jeg ikke får Sara Saus over meg. Men der kommer visst julebordsfolket. Det får gå som det går.
Kål, kal, kute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar