onsdag 28. april 2021

1001 godnatthistorier - 604. Historien om Ivar Inflasjon

 

604. Historien om Ivar Inflasjon

-          Vet du hva jeg har her, spurte fru Fantasia og holdt opp en liten mynt før hun satte seg ved siden av M.

-          Den ser litt gammel ut. Den har sikkert ligget ute lenge.

-          Han er veldig lei seg, Fetter Femtiøring, fordi det ikke lenger er bruk for ham. Han forsvant for flere år siden, og nå er det ingen butikker som vil ha ham.

 

-          Det er Ivar Inflasjon som har skylden, sa Fetter. – Jeg har snakket med alle de andre myntene som var før meg. Nå er de borte alle sammen, ettøringer, toøringer, tiøringer, tjuefemøringer og nå også jeg. Dessuten er kronestykkene blitt mye mindre enn de var før. Alt på grunn av Ivar. Jeg ble også mindre ettersom årene gikk.

-          Da tror jeg sannelig at jeg skal snakke med Ivar Inflasjon hvis det er mulig å finne ham, sa feen. – Har du forresten sett ham i det siste?

-          Nei, svarte Fetter Femtiøring. – Det er ingen som vet hvordan han ser ut. Vi mynter tror vi ser ham, men når vi ser nøyere etter, er han aldri der. Hver gang vi ser snurten av ham, er det noen av oss som forsvinner. Det er skummelt, synes jeg. Nå er det Kristian Krone som frykter hva som skal skje, og det er ingen som forteller oss mynter hva som foregår. Det går rykter om at Ivar Inflasjon har planer om å flytte myntfabrikken bort fra Kongsberg og til et annet land. Han har visst gjort det samme i Sverige og Danmark. Snart er det visst ingen ting som lønner seg. Det er nok ikke lenge før vi mynter er på museum alle sammen, men der blir vi iallfall pusset og stelt med.

-          Jeg har snakket med Gudmund Gull, sa feen. – For lenge siden var jo pengene laget av gull, men Gudmund sa at det ville han ikke være med på lenger etter at Ivar Inflasjon begynte å herje.

-          I hele to hundre år mellom 1700 og 1900 var Ivar rimelig grei, sa Gudmund. – Elendigheten med Ivar Inflasjon startet da mange land lånte massevis av penger fordi de ble uvenner og begynte å slåss med hverandre. Da de var ferdige med slåssingen, hadde de ikke råd til å betale tilbake. I stedet begynte de å lage massevis av papirpenger som ble mindre og mindre verdt. Det ble slutt med gullmynter og jeg ble gjerne smeltet om til tunge gullbarrer som ble låst inne i mørke kjellere.

 

-          Hvorfor har jeg ingen anelse om, men morsomt har det ikke vært.

-          Ivar Inflasjon, derimot, er bestandig med når banksjefer og statsledere møtes. Han blir passet på og dullet med på alle måter for at han ikke skal vokse seg for stor og ikke bli for liten. Det er rett og slett ikke til å forstå.

-          Det verste er at det er ingen som vet hvordan Ivar Inflasjon ser ut, sa Gudmund Gull. – Kan hende er han ikke til i det hele tatt. Så jeg kan nok ikke hjelpe til med å finne ham. Da er det helt annerledes med meg og Fetter Femtiøring. Likevel blir jeg gjemt bort i bankhvelv og Fetter har forsvunnet helt.

-          Det der hørtes rart ut, sa M og så opp på feen.

-          Du får sove på det, så kanskje du forstår mer i morgen.

Asjon, asjan, asjute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Ingen kommentarer: