”Om beredskap”

Vi må være beredt til å dø for vår sak, om det så skal koste oss livet!

”Intelligens er det som måles med intelligenstester”

Jeg liker definisjonen ovenfor. Den er krystallklar, og ingen kan tvile på riktigheten. At definisjonen biter seg selv i halen og derfor er totalt meningsløs, se det er en helt annen sak.

Definisjonen stiller i samme klasse som ”meter er det som måles med metermål”. Rekken av slike definisjoner blir akkurat så lang som vi vil gjøre den.

I en lukket klubb som kaller seg ”Mensa”, er de opptatt av målbar intelligens. Det sies at ”Mensa ble grunnlagt i England i 1946 som en reaksjon på den andre verdenskrig. Ideen til grunnleggerne var at Mensa skulle være en støttespiller for det engelske parlamentet, for i fremtiden å unngå slike omfattende konflikter. Mensa ble aldri tatt i bruk til dette formålet (det var trolig det beste og fornuftigste! – min kommentar), og ble i stedet en sosial forening med et opptakskrav om å være blant de 2% i verden med høyest IQ.” (Sakset fra Mensa Norge på Internett)

Skal du slippe til rundt ”bordet”, må du ha prestert et visst minimum på en test. Testene består i hovedsak av en rekke figurer hvor man skal plukke ut figurer som ”hører sammen”. Testene gjennomføres på tid og skal være ”kulturuavhengige”. Sagt med andre ord, innebærer det at det ikke skal være mulig å forbedre sitt eget testresultat ved å trene på lignende tester.

Spør du meg, er det med kulturuavhengige tester et så utrolig postulat at det i seg selv skulle diskvalifisere for medlemskap i ”Mensa”. Men dem om det.

Akkurat som kong Arthur og ridderne av det runde bord som hygget seg med god mat og godt drikke innimellom jakten på ”den hellige gralen”, har sikkert Mensa-medlemmene det trivelig i sin eksklusivitet.

”Jeg har ingen sommerhatt,”

men hva gjør det? For jeg har ingen sommer hatt! (Snappet opp i forbifarten etter en kjølig sommer på Østlandet)

"Morgen like ved grensen til Myanmar"

Solen har nettopp stått opp i Kanchanaburi. Lyset er dusere og skyggene ikke så skarpe. En husbåt ligger stille rett bortenfor vår husbåt. Der har de ennå ikke stått opp. En svak risling høres på andre siden av vannet. En underjordisk bekk kommer ut av en grotte i kalkfjellene i høyre billedkant.

”I virkeligheten”

er det ingen som vet med sikkerhet om Paulus rakk å foreta sin siste misjonsreise før han døde.

”Mer paramotor fra Hua Talay”

utenfor Khorat. Omtrent 100 piloter fløy fra den vanlige startplassen i Khorat til Hua Talay hvor det var mellomlanding. Pilotene skulle fly videre til Dan Kwian, en pottemakerlandsby øst for Khorat. Det var så godt som vindstille på fotballbanen, men innimellom skiftet vinden 90 grader, dog aldri mer enn et par sekundmeter.

Det resulterte i mange bomstarter for flere piloter, og det gikk noen propeller her også, akkurat som det hadde gjort på starten i Khorat. Siden fotballbanen var noe trang og de fleste startene var mer eller mindre på tvers med fysiske hindringer på alle kanter, bestemte jeg at dette var ikke min greie. Min paramotor ble stående på bilen.

Greiere å se på selv om jeg fikk hjertet i halsen mange ganger. Mye støy, bensinlukt som rev i nesen og høy adrenalinfaktor. Alle startene ble kommentert over høyttaler, og det var mange tilskuere.

Pilotene fløy til Dan Kwian hvor det var fotografering og frokost.

”Anna Petrovna Skripnikova, født 1896, datter av”

en vanlig arbeider i Maikop i Russland, var et bemerkelsesverdig menneske.

Omsider har jeg maktet å klore meg gjennom ”The Gulag Archipelago 2” av Alexander Solzhenitsyn. Det har vært tungt å lese om så mye menneskelig ondskap og dårskap forårsaket av tro, denne gangen av politisk art. Man kan nesten bli syk av å lese om overgrepene som er blitt gjort i sosialismens og kommunismens navn.

Helt mot slutten er det et par individuelle historier. Den ene er Anna Skripnikovas.

I kraft av sin uforferdethet og sitt mot til å kritisere makten, overlevde hun terroren under den første delen av revolusjonen da de røde kom til Maikop rundt årsskiftet 1918-19.

I 1917 studerte hun filosofi og psykologi ved ”Chaplygins’s Advanced School for Women”. Hun fikk et stipend og underviste ved siden av at hun studerte psykoanalyse. Mot slutten av 1918 ble situasjonen vanskelig i Moskva, og hun dro hjem til Maikop hvor det var bedre tilgang på mat. Hun underviste også i Maikop.

Hun overlevde også terroren under Stalin (”Stålmannen”, psykopaten som trolig også led av forfølgelsesvanvidd og som uten tvil er historiens verste massemorder målt i antall ofre). Helt fra 1918 og frem til 1959 hadde hun problemer med Sovjet-makten. Eller Sovjet-makten hadde problemer med henne. Likevel overlevde hun tallrike fengsels- og leiropphold.

Jeg skriver ikke mer om Anna Petrovna Skripnikova. Stalin, Hitler, Lenin, Trotsky, Mussolini, Pol Pot, Mao, Bush, Blair, Jens Stoltenberg (de tre siste har alle et ansvar for den såkalte krigen mot terror og interneringen av uskyldige på Guantanamobasen) og andre maktmennesker, de som brukte sverd for å påtvinge kristendom og islam, (og deres tallrike støttespillere) bør glemmes som personer (MEN HANDLINGENE DERES, DRAPENE OG OVERGREPENE MÅ VI ALDRI, ALDRI GLEMME).

MENNESKER SOM ANNA PETROVNA SKRIPNIKOVA MÅ VI HELLER ALDRI GLEMME. DE REPRESENTERER VÅRE HÅP OM EN BEDRE FREMTID OG ET VERDIG LIV.

”Flyging rett utenfor Khorat”

Den lokale paramotorklubben hadde et stort stevne sist helg. Over 100 piloter fra 20 ulike provinser (changwat) var der lørdag og søndag. Vi kom dit lørdag utpå dagen. På ettermiddagen var det flyging. Ikke så langt unna regnet det fra en diger nimbus. Startvinden var rimelig grei, men skiftet noe på retning i lange intervaller. Tydelig at de to svære skysystemer kjempet om overmakten. Selv valgte jeg å stå over. De fleste andre fløy og hadde fine turer.

Natt til søndag var det overnatting, enten i telt på starten, på svære sovesaler eller i telt på en gress-slette rett utenfor sovesalene. Jeg foretrakk det siste. Litt varmt først på natten, senere litt kjølig. Så var det opp i tussmørket. De fleste andre var ferdigrigget da jeg kom til startplassen. Det tok litt tid å slå sammen teltet som er slik at det spretter opp av seg selv. Hadde det bare pakket seg selv også...

På starten var det null vind, og pilotene gjorde seg klare til å fly på tre kanter. Mer enn 100 piloter varmet opp motorene etter tur, og lukten av oljeblandet bensin rev i nesen. Macho! Macho! Macho! En stakkar fra utkanten Norge kunne bli skremt av mindre. Likevel fikk jeg motoren ned av bilen og plasserte den der jeg trodde jeg ville få startvind om senn.

Vinden uteble imidlertid. Bomstartene florerte, og det røk en del propeller. En Paramania-pilot hadde innpå 10 bomstarter etter hva jeg kunne se. Noen ganger gikk det over stokk og stein. Jeg skjønte etter hvert at dette ikke var noe for meg, flyttet motoren tilbake på bilen og fant meg et sikkert sted innved en stein og under vindpølsa som hang fem meter over hodet mitt. Med hjertet tidvis i halsen og med tilløp til pustevansker i bensineimen forsøkte jeg å slappe av og se på viderverdighetene. Pilotene fløy til Hua Talay hvor de mellomlandet på en fotballbane. Enda mer hasardiøse starter her (etter min ringe mening). Skiftende vind på noen få sekundmeter eller ingen vind og tribuner på alle kanter gjorde at jeg parkerte paramotoren på bilen. Og var VELDIG fornøyd med det.

Alle kom opp (bortsett fra de som brakk propellen) og fløy til Dan Kwian (en pottemakerlandsby). Der var det frokost.

Først om ettermiddagen ble det flyging på meg i Hua Talay. Vind inn på start og noen kuer som flyttet seg etter hvert. Jeg fløy litt rundt i området. Dessverre kom jeg drøyt 300 meter høyere enn jeg burde. På grunn av den militære flyplassen like ved var høydebegrensningen 450 fot over bakken. ”Noen” hadde glemt å informere meg om dette. Selv visste jeg ikke at flyplassen var så nær – jeg trodde først det var en flyplass for modellfly!

Uansett var et fin utsikt over Khorat, over vannrenseanlegget, over flyplassen, en kinesisk gravlund og en ”driving range” for golf med utslagssted i to etasjer.

”Wide lawns and narrow minds”

sa Ernest Miller Hemingway en gang om hjemstedet sitt. Implisitt i det polemiske utsagnet ligger at Hemingway selv betraktet seg som ”broad-minded”.

Kanskje var det slik. Kanskje ikke. Mange av oss har en gang i livet tilbrakt noen år i Indre Enfold. Eller Jante. Eller et annet sted hvor vi har følt trang til å heve oss over de andre.

Selv er jeg ikke noe unntak. På den annen side VET jeg at jeg svært ofte er langt unna sannheten (et ålesleipt begrep, spør du meg) når jeg fastslår at SLIK ER DET! Punktum!

Men selv jeg blir stum når jeg, her hvor pepper’n gror, erfarer at FREMSKRITTSPARTIET (merkelig navn, forresten) nå fremstår som landets største politiske parti. Er det virkelig mulig at et parti som har sin opprinnelse i eggelikør og Anders Lange kan ha vokst til de grader?

Det er så jeg slipper opp for ord. Derfor bildet over til venstre.

”Paven – nå også med risikosport?”

Pope claims condoms could make African Aids crisis worse

Pontiff's remarks on first visit to continent outrage health agencies trying to halt spread of HIV and Aids.

Dette kan man lese i The Guardian (http://www.guardian.co.uk/world/2009/mar/17/pope-africa-condoms-aids)

Det er så en stakkar får hakeslepp når man leser hele artikkelen. Men det er klart: Lever man som Benedict XVI i sølibat, går det veldig greit uten kondomer. På den annen side skal sønn ha etterfulgt far som biskop på Island i middelalderen i flere generasjoner. Som for drøyt 2000 år siden, må jomfrufødsler være forklaringen.

Står vi fremfor en renessanse for jomfrufødsler? Eller blir rett-troende katolikker presset til risikosport? Eller er paven rett og slett uspiselig? (jeg tenker da på den paven som må fjernes før taskekrabbene kan fortæres).

I sannhet lever vi i spennende tider!

Ikke lenge siden Roma påstod at jorda var flat, nei! Den gangen kunne sjøfolk risikere å falle utfor kanten om de dro for langt utpå.


Free Counters

”Petter har tatt en Northug på Steinkjer skistadion!”

Eller hva skal man si om det stuntet Petter Edderkopp har gjort her i venstre nedkant av webkameraet på Steinkjer skistadion? Han har vært observert flere ganger i løpet av vinteren. Det er tydelig at han har tatt våren på forskudd og har en klar ledelse på sine artsfrender i de velpreparerte løypene i Steinkjer.

”Fiksjon eller virkelighet eller begge deler?”

Dette er alvorlige saker!! Jeg må understreke det fordi tonen i noe av det som følger, kan tyde på det motsatte.

Foranledningen til dette skriveriet er at to gourmetjournalister, Nygårdshaug og Eggen, nylig fikk sparken i E24 (eller var det Dagens Nærlingsliv?). Radarparet skal ha besøkt en rekke restauranter og skrevet epistler om maten, vinen, servicen og diverse. Så viste det seg at de to i en del tilfeller ikke hadde vært sammen under en del besøk. Etterpå (i selskap med en eller flere flasker årgangsvin for det jeg vet?) sydde de i fellesskap sammen restaurantanmeldelsene som om begge to hadde vært til stede. Underfundig og artig lesestoff med en smak av kork, et snev av syre og en lett og sprudlende humoristisk ettersmak for å holde meg til vinspråket.

Fiksjon? Nei! Virkelighet? Nei! Her får man Ole Brumms ønske oppfylt: ”Ja takk, begge deler!”

Det minner meg om den gangen vi vandret rundt i grønne uniformer i Sør-Varanger og skulle orientere oss i området mellom Sovjet-unionen og Finland. Grensen mot øst gikk i Pasvikelva og var ikke lett å overskride (det var ikke ofte vannet i elva hadde badetemperatur), men et geværlag havnet langt inn i Finland og kom først tilbake uken etter. Selv ble vi stående å stirre utover et stort vann som skulle vært et helt annet sted. Forklaringen var at kartene i området var laget etter Nygårdshaug og Eggen-metoden. De som i sin tid skulle gjøre feltarbeidet for kartverket dro ut på tur med sekkene fylt med tegne- og måleutstyr, mat og (BRENNEVIN). Så ble også kartene deretter. Bedre å hygge seg i lystig lag enn å slite i myggbefengt og uoversiktlig lende.

Det sies fra både pålitelig og upålitelig hold at moderne krigsreportasjer blir til rundt de ”vannhullene” hvor journalistene samles etter dagens dont og spriter opp dagens hendelser eller mangel på sådanne.

Ernest Hemingway skal ha hatt en fortid som krigskorrespondent (han dekket den gresk-tyrikiske krigen for Toronto Star med base i Paris og senere den spanske borgerkrigen), og etter sigende hadde han visse problemer med å sette korken på flasken, noe som, sleivete sagt, resulterte i en Nobel-pris i litteratur og mange gode bøker.

Nei, nå tror jeg sannelig det er på tide å kose seg med en Freia melkesjokolade som i følge den gamle reklamen «bidrager til at bevare sindets munterhet». (Hadde nå bare sjokoladen vært i salg her hvor jeg befinner meg blant elefanter, kongekobraer, giftige skolopendere og edderkopper med mer. I mangel av en virkelig melkesjokolade får jeg kose meg med en fiktiv)

Jeg håper Nygårdshaug og Eggen kan videreføre restaurantbesøkene sine i et annet medium. Som Ole Brumm vil jeg gjerne ha begge deler. Både fiksjon og virkelighet.

”Hver kveld er det aerobics i Soengsang”

Akkurat som i Norge, er det stort sett kvinner som driver med dette. Plutselig fikk jeg øye på en mann helt bakerst inne ved gjerdet i blå T-skjorte. Jeg måtte se to ganger og knipset dette bildet.

”Hva driver de med der nede i hullet,”

maurene? Den som visste det. Som art har de vært her lenger enn oss. Likevel kan det se ut som de ikke har forandret seg så mye over titusener av år. Enda generasjonsintervallet er svært kort selv om en regner det i dronninggenerasjoner.

Trolig har de funnet sin nisje i motsetning til oss som fyller alle de nisjer vi kan finne. Underveis fjerner vi artsindivider og arter som ikke passer inn, og slår oss ned hvor vi ønsker å bygge og bo uten hensyn til de som var der før oss.

De der nede holder på! Og vil trolig gjøre det lenge etter at homo sapiens eventuelt har tatt kvelden.

Samtidig (om de har evnen til det) undrer de seg kan hende i ledige stunder (om de har noen) på hva VI driver med…

”Nye advarsler om klima”

leser jeg på forskning.no. Det refereres fra en klimakonferanse i København. Men det mest interessante (etter min oppfatning) er kan hende denne uttalelsen: ”Forskerne mener det eksisterer en sløvhet i de eksisterende sosiale og økonomiske systemene som man må få bukt med.”

Kan hende er det denne ”sløvheten” som særpreger mennesket som art? De sosiale og økonomiske systemene som homo sapiens har bygd opp så lenge vår art har vandret rundt her på jorden, har hatt mer håndfaste årsaker enn fremtidsscenarier om klimaendringer.

Historien til homo sapiens, slik den kan leses i historiebøker, tyder ikke på en overdreven evne til samarbeid og fredelig sameksistens. Det er vel snarere det motsatte som er tilfelle om man ikke har en helt spesiell evne til å skjønnmale virkeligheten (en evne som sosialister, kommunister, kapitalister og religiøst troende har til fulle).

Det kunne vært interessant å ha vært flue på veggen om en million år eller så…

”Tidlig opp for to bomstarter”

i ørlite sidevind, bakvind eller hva det var. Ikke noe mer å si om det. Klissvåt av svette selv om det var tidlig morgen. Men kom iallfall opp 05.45. Ikke dårlig bare det…

”I morgen tidlig er dagen”,

men ikke her på startplassen min i Suntisuk (bildet). Der hoper det seg opp med tapioka. Jeg syklet en rekognoseringstur til Kok Noi, og her er ikke ”tapiokafjellene” så tallrike og ligger heller ikke så tett. Så i morgen blir det tidlig opp slik at jeg er klar til å starte rett etter 6 om morgenen.

Da er det heller ikke så varmt som det ofte er på ettermiddagen om sola har stekt hele dagen. Akkurat nå ved 14-tiden er det bare 33 grader i skyggen på tross av at det har vært overskyet flere timer nå.

Så får vi se om det kan bli tur i morgen.

”En hund etter nyheter…”

og andre godsaker. – Skal si jeg kvapp litt da jeg så en hund rett utenfor her som delikaterte seg med, tro det eller ei, kumøkk. En diger, bløt kukake lå i veien. Hunden brukte tungen og slikket i seg av delikatessen… (At HG- og PG-piloter om våren bruker møkkalukta som termikkmarkør, og noen ganger (som under Frya-cupen i 2005) ufrivillig lander i dritten (bildet) er en annen sak)

Da kom den! AHA-opplevelsen! At jeg ikke har forstått det før? Hvor innsnevret jeg har vært (og er) oppe i toppetasjen? Det måtte altså en skarve hund til for å få orden i rotet! Helt til nå har jeg ikke forstått hvorfor visse løssalgsaviser har fått meg til å føle meg uvel.

Her har jeg i årevis gått forbi kassa i supermarkedet hvor VG og Dagbladet (blabla blant de innvidde) fanger blikket med krigsoverskrifter. Tiltrukket og samtidig frastøtt (uten å skjønne hvorfor) av overskriftene har jeg tålmodig ventet på å betale for varene i kurven.

Dagbladet og VG har aldri havnet i min kurv. Den hunden satte meg på sporet av hvorfor: MØKK ER MØKK OG BLIR ALDRI NOE ANNET ENN MØKK!

At den uhumskheten hunden fortærte, sannsynligvis kom fra en kalv som diet moren, taler til hundens unnskyldning. Men møkk er møkk. At Dagbladet skal ha noe kulturstoff bak forsiden og VG mye fotballstoff, får så være.

Kan det være en form for anal fiksering grunnet i tidlig pottetrening som slår gjennom hos de skoleflinke journalistene? (Det sies at man må ha et snitt på 6,5 fra vgs for å komme inn på studiet på Journalisthøgskolen i Oslo)

Eller er det penger eller kravet om profitt som er årsak til møkka? ”Penger lukter ikke,” skal en romersk keiser ha uttalt da man begynte å kreve penger av folk som ville gjøre sitt fornødne i Romas Colosseum.

Møkk lukter imidlertid, og jeg har sluttet å være en hund etter nyheter. Iallfall i de to avisene. På tross av kultur og fotball. Eller brød og sirkus, for å trekke linjene tilbake til det gamle Roma.

”RCA – not the real thing!”

Ganske så annerledes enn å være i lufta selv, dette her. Og ikke så lett når et par sekundmeter vind er nok til virkelig å få fart på helikoptrene. I horisontal retning!

Det er ikke til å tenke på hva denne nimbusen kunne gjort med den avbildete flyparken om skyen og flyparken hadde vært nærmere hverandre!

”Ikke ofte man ser utenlandske munker her”

Derfor måtte jeg sperre øynene opp da jeg tidlig en morgen satt og ventet på bussen til Aranya Prathet. Sannelig var det ikke en utenlandsk munk som var ute på morgenrunden for å fylle bollen med mat. Munkene kjøper ikke maten de spiser.

Ifølge lokale kilder spiser munkene ved 7-tiden om morgenen og midt på dagen. Ellers kan de innta væske eller frukt etter behov.

”Også orkideer i Rongkluea”

i tillegg til alt det andre som var til salgs. Skulle gjerne kjøpt med noen planter, men ikke så helt lett å få dem med på bussen. Derfor ble det noen bilder i stedet.

”Der pepper’n gror”

vokser også kapoktrær. Ett av dem står her midt i bildet. De som var i Hæren for mange år siden, husker sikkert reinskinn og kapokmatter eller soveposer fylt med kapok.

Når de avlange fruktene vokser seg større og modnes, er de fylt av noe som ligner bomull i tillegg til frø. Frøene fjernes og frøhårene brukes til putefyll – eller kapokmatter!

Treet er ganske vanlig og er spesielt fordi stammen og greinene er bladgrønne slik man kan se på bildet.

”Hvor er Paradis?”

tenkte muligens denne slangen da den snek seg inn blant varer som skulle fra Kambodsja til Aran.

Dessverre fikk den et sørgelig endelikt etter at den hadde krysset grensen. Rongkluea var nok ikke stedet.

”På marked ved Kambodsja”

Vi dro til Rongkluea like ved Aranya Prathet (eller Aran) i går. Tok bussen fra Soengsang. Selv har jeg hanglet noen dager med feber og en eller annen halsinfeksjon. Veien dit var til dels kronglete, smal og bratt. En lastebil med henger hadde kjørt utfor veien og ett felt var sperret (se bilde). Rongkluea ligger helt på grensen, mens Aranya Prathet ligger noen kilometer inn på thailandsk side. Poipet med diverse kasinoer ligger rett over grensen; hit drar spillegale thailendere i og med at det er forbudt med pengespill i Thailand. Fikk høre av en kanadier at veien til Siem Reap og Angkor Wat nå har fast dekke. Reisetiden var nå bare noen timer mot hele dagen rett som det var for noen år siden, særlig i regntiden.

På markedet i Rongkluea kan man få kjøpt det meste. Hver dag kommer hundrevis av mennesker fra Kambodsja over grensen med tunglastede håndkjerrer (og de er virkelig tunge!!) med salgsvarer. Blant annet kan man få kjøpt brukte sko; det var hundretusener!! å velge mellom.

Selv kjøpte jeg bare noen billige radiostyrte fly til meg selv og noen andre. Eventuelt mer om det senere.

”Intelligent design, kreasjonisme og annen tro og overtro”

er i vinden som aldri før siden middelalderen selv om de to første begrepene er relativt ferske. Men i prinsippet skillet de seg ikke fra annen tro og overtro.

I Wikipedia står blant annet følgende om ”intelligent design”:

”Intelligent design, forkortet ID, er en kontroversiell oppfatning om at visse egenskaper ved universet og hos levende ting utviser karakteristika som er resultatet av en intelligent årsak eller kraft, i motsetning til av en ikke-styrt, naturlig prosess som naturlig utvalg.

Intelligent design betraktes i utgangspunktet å være et konvensjonelt, kreasjonistisk skapelsespostulat, som sier at planter og dyr ikke kan ha oppstått ved naturlig evolusjon, og (derfor) i stedet må være utformet ved overnaturlig inngrep. Begrepets historie kan nemlig spores tilbake til læreboken Creation Biology. Creation Biology undergikk atskillige revisjoner før den endte som læreboken Of Pandas and People. En av disse revisjoner var en utskiftning av ordet «creation» (skapelse) med ordene «Intelligent Design». Endringen var et resultat av en kjennelse i USAs Høyesterett som avgjorde at kreasjonisme i juridisk forstand var å betrakte som en religion, og offentlig finansierte amerikanske skoler kunne derfor ikke omtale kreasjonisme i sin biologiundervisning.

Det finnes en håndfull forskere som støtter postulatet. De fleste av disse har tilknytning til tanketanken The Discovery Institute i USA.

To av de mest brukte begrepene blant tilhengerne av intelligent design er irreduserbar kompleksitet (først fremført av Michael Behe) og spesifisert kompleksitet (først fremført av William A. Dembski). Det har til dags dato ikke lyktes å få hverken Behe eller Dembski til å presentere tilfredsstillende definisjoner på disse to begrepene.

Til tross for det påståtte vitenskapelige potensialet, har intelligent design bidratt med svært få publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter, og av de som er publisert er et uforholdsmessig stort antall senere blitt tilbakekalt, da de er blitt kjent vitenskapelig uredelige. Dette, samt IDs opprinnelse, er blant de vesentligste grunnene til at kritikere av intelligent design hevder at ID bare er et forsøk på å omgå den tidligere nevnte høyesterettsdommen.”

En kritisk gjennomgang av ”Intelligent Design” kan leses her: http://www.csicop.org/si/2003-11/intelligent-design.html under tittelen ”Neither Intelligent nor Designed”.

Det kan ikke sies mange nok ganger at religiøs tro (og også politisk overbevisning) er TRO og ikke noe annet. Å mene noe annet er galematias, enten man er kristen, muslim eller har en annen tro (overbevisning). De misjonerende religionene som kristendom og islam, gjør derfor en fundamental feil når de ikke godtar andre religioner som likeverdige. DE ER RETT OG SLETT IKKE TIL TROENDE! Og burde derfor være henvist til det private rom hvor den religiøse troen er en sak mellom deg og din gud.

Min ringe forståelse sier meg at kreasjonisme og intelligent design har sitt utspring i samme tankegrums som en gang var opphav til at jorda var flat, et ønske om å forstå og forklare ut fra manglende forutsetninger. Det er samme gamle suppa kreasjonistene nå koker igjen. Ikke ulik den iranske presidenten som nå trykker falsumet ”Zions vises protokoller” til sitt bryst.

Akkurat som Lenin, Stalin, Mao, Pol Pot med flere brola veien som førte til kommunismens korrumpering og fall, er det å håpe at religionsfanatikerne og –fundamentalistene gjør det samme for de misjonerende religionene når de vil allmenngjøre den sanne og rette vei. Som kommunistene, ser det ut til at de greier dette selv. De trenger bare litt mer tid…