og andre godsaker. – Skal si jeg kvapp litt da jeg så en hund rett utenfor her som delikaterte seg med, tro det eller ei, kumøkk. En diger, bløt kukake lå i veien. Hunden brukte tungen og slikket i seg av delikatessen… (At HG- og PG-piloter om våren bruker møkkalukta som termikkmarkør, og noen ganger (som under Frya-cupen i 2005) ufrivillig lander i dritten (bildet) er en annen sak)
Da kom den! AHA-opplevelsen! At jeg ikke har forstått det før? Hvor innsnevret jeg har vært (og er) oppe i toppetasjen? Det måtte altså en skarve hund til for å få orden i rotet! Helt til nå har jeg ikke forstått hvorfor visse løssalgsaviser har fått meg til å føle meg uvel.
Her har jeg i årevis gått forbi kassa i supermarkedet hvor VG og Dagbladet (blabla blant de innvidde) fanger blikket med krigsoverskrifter. Tiltrukket og samtidig frastøtt (uten å skjønne hvorfor) av overskriftene har jeg tålmodig ventet på å betale for varene i kurven.
Dagbladet og VG har aldri havnet i min kurv. Den hunden satte meg på sporet av hvorfor: MØKK ER MØKK OG BLIR ALDRI NOE ANNET ENN MØKK!
At den uhumskheten hunden fortærte, sannsynligvis kom fra en kalv som diet moren, taler til hundens unnskyldning. Men møkk er møkk. At Dagbladet skal ha noe kulturstoff bak forsiden og VG mye fotballstoff, får så være.
Kan det være en form for anal fiksering grunnet i tidlig pottetrening som slår gjennom hos de skoleflinke journalistene? (Det sies at man må ha et snitt på 6,5 fra vgs for å komme inn på studiet på Journalisthøgskolen i Oslo)
Eller er det penger eller kravet om profitt som er årsak til møkka? ”Penger lukter ikke,” skal en romersk keiser ha uttalt da man begynte å kreve penger av folk som ville gjøre sitt fornødne i Romas Colosseum.
Møkk lukter imidlertid, og jeg har sluttet å være en hund etter nyheter. Iallfall i de to avisene. På tross av kultur og fotball. Eller brød og sirkus, for å trekke linjene tilbake til det gamle Roma.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar