”Hentet paramotoren i dag”

i Khorat. Jeg tror vi passerte 5-6 tropiske regnbyger hvor det var nesten null sikt på veien tilbake. Men motoren fungerer mye bedre nå, så det hjalp nok at forgasseren ble stjålet og at en motorkyndig PPG-pilot gjorde jobben for meg. Over helgen drar vi trolig til Chantaburi ved kysten i sydøst. Der skal det være King’s Cup i paragliding om en uke. Det skal være bra å fly paramotor også, så jeg tar trolig med både PG og PPG.

”Bananer i lange baner”

Ja, slik kan de se ut, bananene, når de får vokse som de vil. Ikke helt lik de butikkdresserte bananene i Norge. Blir man lei av bananer, så er det pasjonsbrukt eller papaya eller et utall andre eksotiske frukter. Alle de på bildene til venstre, lever det gode liv i hagen her.

”Tur til Khao Sadao”

Men det ble med turen. Vinden stod fint inn da vi kom ved 11-tiden. Noen piloter fra Bangkok var allerede der, og to av dem startet. Jeg tenkte at forholdene ville bli bedre etter hvert når sola hadde fått stå på litt mer. Starten er mot syd, men skydriften var rett vest. Jeg så at de to første som startet beveget seg svært sakte fremover når de dro mot vest langsmed åskammen. Så var det vel høydevinden som slo ned og dominterte over termikken. Det skiftet mellom bakvind og sidevind og litt inn 45 grader. Siden bakvinden til dels var ganske kraftig, valgte jeg å se forholdene an. Og dermed gikk dagen. En utrolig fin start dette her. Åssiden går i en svak bue og samler opp vinden. Starten er en fin gress-slette, og landingen er uten hindringer som skaper turbulens.

Meterorogrammet viste at det ville være sidevind, men jeg trodde at termikken ville vinne siden det var meldt lite vind. Det gjorde den altså ikke. Mulig det blir slik fordi sola står rett over hodet. Den varmer derfor mer på flatene enn i bratte skråninger. Trolig bør det være mer vind rett inn for å få termikkboblene til å drifte i riktig retning.

Om to uker er det en stor PG-konkurranse i Chantaburi, like ved sjøen. Når sjøbrisen står inn, er det garantert hang her. Trolig drar vi dit da om værmeldingen ser brukbar ut.

”Svetten skvulper og klasker”

i støvlene. Pusten går tungt, og jeg lurer halvveis på om jeg har pådratt meg astma, kols eller annet ufyse. Hele tiden må jeg fjerne bekker av svette som får det til å dugge for øynene. Med elefantskritt går det fremover, men det er ikke elefanter her. Det er bare jeg som går og sleper på bøtter med kunstgjødsel. Regntiden er her, og gummitrærne mine trenger næring. I ørska sjangler jeg fremover og tenker på hvor lett det er å bære hangglideren opp på Solbergåsen eller andre flysteder med BEHAGELIGE oppoverbakker, men dette er bare dagdrømmer her jeg vakler fremover mens jeg hører på svuppingen i gummistøvlene som egentlig lyder som bølgeslag mot en sommerlig strand. Dagdrømmer igjen, Atle!

MEN JEG OVERLEVDE DETTE OGSÅ! Det går opp for meg når jeg etter lette tastetrykk ser den ene bokstaven dukke opp etter den andre og bygger setning etter setning.

PUUUHHHHH!

”Tyven stakk med forgasseren til paramotoren”

min sist natt. Den ble bare røsket ut og ledninger kuttet. Bilen stod parkert på den bevoktede parkeringsplassen til et hotell i Khorat. Derfor ble det ingen flyging i dag.

Paramotorklubben i Khorat hadde treff i går og i dag. Lørdag kveld var det en liten konkurranse, og litt senere var det sammenkomst med mat og drikke for å feire 7 nye piloter. Hyggelige folk disse paramotorpilotene. Like hyggelige som PG- og HG-piloter i Norge.

Noen motorkyndige fikser motoren for meg til neste helg. Da blir det ny tur til Khorat. Denne gangen trolig for å fly PG fra Khao Sadao. Der skal det være flybart helt til monsunen snur, og regntiden er slutt.

”Everything is Illuminated”

er en film som handler om en amerikansk jøde som reiser til Ukraina for å besøke stedet Tachinbrod som bestefaren kom fra. Filmen starter (og fortsetter også helt til slutten) med mange humoristiske innslag, men alvoret graver seg også inn: Bestefaren forlot Tachinbrod bare en uke før tyskerne kom i 1942 og utslettet hele det lille jødiske samfunnet med 1.600 innbyggere. Alle unntatt noen få ble likvidert og landsbyen med synagogen ble brent og ødelagt. Bestefaren hadde etterlatt seg en gravid kone, som han skulle ta med til Amerika senere. Slik ble det ikke, beretter den eldre søsteren, som overlevde krigen.

Da tyskerne (la oss ha i minnet at dette var vanlige mennesker som du og jeg, bare ikledd tyske Wehrmacht- og SS-uniformer) kom, ble synagogen brent. Tyskerne tvang mennene til å spytte og tråkke på den 300 år gamle Torahen (tilsvarer Bibelen). Bare faren til bestefarens kone nektet. Da rettet soldatene geværene mot det ufødte barnet. Faren nektet å spytte…

Hovedpersonen gir et ravsmykke med en innkapslet siriss til den gamle søsteren, som ennå ikke har oppfattet at krigen er slutt. Selv får han en pappeske med påskriften ”In case”. I tilfelle noen skulle komme innom og spørre om hva som hadde skjedd. Esken innehold et lite glass med gifteringen til bestefarens kone. Alle Tachinbrods innbyggere grov ned personlige eiendeler i elvebredden før tyskerne kom. Det var der søsteren hadde funnet glasset med gifteringen.

Filmen kan anbefales på det varmeste.

Så kan man jo lure på om barbariet er blitt mindre siden den gang? Vi glemmer ikke at Tyskland har startet to verdenskriger. Tyskere er mennesker, akkurat som oss. Det har vi kan hende glemt? Derfor vil jeg påstå at barbariet gjentar seg i alle land på ulike vis fordi vi ikke vedkjenner og bekjemper det onde i oss selv.

”PPG-overvåkning av Khao Yai”

Før 7 i morges tutet noen i bil rett utenfor. To piloter fra paramotorklubben i Khorat lurte på om vi var hjemme. De hadde med seg en svær tandem-trike. Den ene av dem er sjef for skogpolitiet i Nakhon Ratchasima. De skulle fly over den delen av Khao Yai som ligger noen kilometer unna for å kartlegge hvor det kunne være behov for å plante trær inne i jungelen. Det er nemlig flere områder hvor vegetasjonen er hugget ned, hvor det svies av gress og busker i tørketiden for at kuer skal kunne beite der inne. De hadde med seg GPS for å merke av aktuelle områder. Siden skulle folk fra skogpolitiet plante der inne og holde vakt slik at nyplantingene ikke ble beitet ned.

De hadde ikke sett noen elefanter på turen, men vi hørte av det lokale skogpolitiet at det nå var en del elefanter rett inne i jungelen. Altså EKTE elefanter (om noen skulle tvile på det…).

Ellers ser det ut til å bli nok en varm dag her hvor pepper’n gror.

”Digitale medier er en katastrofe”

for rasjonell tenkning, erkjennelse og fordypning er min hypotese for dagen. Allerede nå, etter noen få tasteslag, ser jeg det fåfengte i å argumentere for/mot en slik hypotese. Årsaken er klar som krystall: Det er umulig å diskutere hypotesen uten å sprenge grensene for tålmodigheten til brukerne av digitale medier, brukere som helst skal ha oppfattet poenget før første punktum passeres.

. – Dermed var punktum satt. Iallfall i denne omgangen.

”Det går rundt!”

var hva det startet med. Jeg begynte å tenke. Alvorlig og virkelig seriøst! På alt som går rundt – på en snurr, for å si det slik…

Dag og natt – en nesten evig rundgang. Året som går rundt til neste årsskifte. Planetene i solsystemet som sirkler rundt sentrum. Materien i galaksene som roterer. Galaksene som trolig har en rotasjonsbevegelse i universet. Og så?…

Og så alt det andre da som går rundt! Hjul, paramotorpropeller, kulelagre, livet, alt det som surrer rundt ett eller annet fiktivt eller reelt sentrum. Det er så det kan gå rundt for en stakkar!

For ikke å snakke om den harddisken inne i PC-en min som rett som det er gjør noen omdreininger for å få med seg det jeg hakker ned på tastaturet.

Det får være nok for i dag, Atle. Morgenens lille filosofering er slutt!!! Været ser perfekt ut for å etterplante gummitrær. Litt varmt, men pytt! Det skal ikke føles som mer enn drøyt 40 grader i skyggen i dag, så dersom det ikke blir for mye sol, er det ikke sikkert at gummistøvlene blir fylt med svette i løpet av noen få timer slik de ble for noen dager siden da den følte temperaturen i skyggen lå på 52 grader. Da var det så det riktig gikk rundt – i mitt eget hode.