”I mangel of THE REAL THING”

måtte jeg ta noen runder med ”groundhandling” på morgenen. Det slutter aldri å forundre meg hvor spesielle forholdene er her når termikken tar over for den reelle vinden. Det er helt annerledes om ettermiddagen når forholdene har stabilisert seg. Og helt annerledes enn i Norge. Her kan det være bra vind tidlig om morgenen. Så tar en svært skiftende og variabel termikk over. Midt på dagen er det gjerne lange perioder med helt vindstille. Ved 16-tiden er termikkboblene større og ”samarbeider” med den reelle vinden.

Slik også i dag. Store forhåpninger om mange skjermtrekk om morgenen på grunn av kraftig vind. Etter frokost var det for sent. Jeg står der og svetter. Venter på at det skal trekke inn. Retningen skifter 90 grader stadig vekk. Jeg får skjermen opp og springer, men plutselig må jeg løpe rett til høyre for vinden er annerledes fem meter opp. Eller jeg står plutselig stille og blir nesten lettet fra bakken, for så å måtte springe for harde livet mens skjermen finner ut at den skal kollapse og omhylle meg i et hav av duk og et virvar av liner.

Ganske interessant å forsøke å forstå vinden og termikken om morgenen her i tropene. Kanskje bedre å krabbe rundt på bakken?

”Det ligger i genene!”

Men hvilke gener? Og hvor kommer disse genene fra?

Det skal være slik at 98 % av genene har menneskene felles med sjimpansene. Kun 2 % er spesifikt menneskelige gener.

Så kan man telle seg videre til andre dyr, til insekter av ulike slag og til blågrønnalger, bakterier og virus som også inneholder gener. Hva er likt mellom oss og dem? Hva er ulikt?

Når det gjelder oss mennesker, er det et allminnelig akseptert faktum at atferden vår skyldes arv (gener) og miljø. Miljøet er greit nok. Det interessante (etter min ringe forstand som genetisk sett bare skiller seg 2 % fra sjimpansenes) er da den arvelige komponenten som ikke har menneskelig opphav, men som trolig har vært innom ulike organismer før den slo seg ned i min kropp. Nå er disse genene hos meg, og jeg utnytter dem på et slikt vis at jeg som individ er ulik alle andre individer. Blant annet kombinerer jeg gener og miljø til å skrive akkurat det jeg nå holder på med. Så sant jeg ikke, bevisst eller ubevisst, kopierer hva andre har skrevet, er hva du leser nå helt unikt. Noen vil kalle det et åndsverk. Jeg er ikke fullt så pretensiøs. Men det er nå mitt, iallfall.

Som språkinteressert har mange flosklete uttrykk halvveis festet seg i bevisstheten, ikke ulikt kladder under feilsmurte ski når det er nullføre. Jeg liker det ikke, men må bare nøkternt slå fast at slik er det. Irriterende er det, og det er umulig å skrape dem bort fra bevisstheten. De baller seg på, akkurat som når det er kladdeføre.

Kan hende er det likevel en dypere (GENETISK) grunn til at disse uttrykkene florerer. Jeg tenker på ”modig som en løve”, ”dum som ei gås”, ”seig som lær”, ”bevege seg i sneglefart” eller ”som lus på tjærekost”, ”å være som fisken i vannet”, ”ha det som plommen i egget” og uendelig mange flere.

Jeg kan ikke forstå at jeg ikke har tenkt på dette før? Kan det være at jeg stort sett bruker de 98 % av genene som jeg har felles med sjimpansene?

Plutselig tror jeg at jeg forstår HVORFOR. Hvorfor jeg og andre individer av arten homo sapiens sapiens (se tidligere innlegg i denne bloggen :”Is Homo Sapiens Sapiens an Intelligent Species?”) mange ganger har en slik bisarr atferd som knapt er til å begripe. Noen samler på frimerker (det kan jo ikke bare være fordi man ønsker å vise kjæresten frimerkesamlingen sin?), andre samler så mange gjenstander at de må bygge nytt hus for seg selv, andre igjen flyr paraglider (av alle ting!!!) i store deler av fritiden. Helt nøkternt må jeg slå fast at det er HAMSTERGENENE som her slår gjennom, selv om det er ganske så mange andre dyr som også har denne type atferd. Men hamstergenene tilhører jo ikke bare en art, vi finner dem atferdsmessig uttrykt i meiser, ekorn, jerv og MENNESKER, bare for å nevne noen.

- NÅ ER DU I GANG IGJEN, ATLE! – Ja, jeg er vel det… Er vel på tide å slutte nå. Det var professor Gro Amdam som satte dette i gang; hun har nylig disputert for doktorgraden. Avhandlingen dreier seg om bier av alle ting.

Likevel kan jeg ikke dy meg. Jeg MÅ ha med et lite bilde. Det var det med de 98 prosentene...

”Monsunen skifter retning nå, kan det se ut til”

Det ble derfor ingen tur til Khao Sadao denne helgen. Hørte at noen piloter fløy der på lørdag, men jeg kjører ikke 300 km når hovedvindretningen er nordlig med til dels mye vind i høyden og startstedet vender mot syd.

”Da ble det en tur til Khao Sadao på søndag”

Meteorogrammet virket lovende, men det var meldt lite vind. Vi ringte til noen lokale piloter, og de mente det ville bli for lite vind. Siden jeg er ukjent med forholdene på Khao Sadao i forhold til meterogrammet, dro vi dit for å sjekke.

Først var vi innom landingen for å se om det var plantet til på jordet. Det var det ikke; det var bare pløyd.

På starten var det omtrent vindstille. Av og til dro det inn. Men vinden kom like ofte både fra høyre og venstre. Det var også tilløp til bakvind. Jeg bestemte meg derfor for ikke å fly dersom det ikke gikk veldig greit å få opp vingen og så holde den oppe mens jeg løp. Litt defensivt, kan hende, men det kommer alltids andre flydager.

Vingen kom greit opp to ganger, men jeg var ikke bestemt nok under løpingen (jeg hadde egentlig bestemt meg for ikke å fly). Jeg avbrøt løpingen og lot vingen fortsette til den falt ned foran meg.

Neste helg er det paraglidersamling på Khao Sadao. Om været er bra og vindretningen holder seg på sør, blir det trolig en tur dit da.

”Når vinden står inn på Khung Wiman”

blir det gode hangforhold. Man kommer godt over åssiden. Tre bilder viser hvordan man kan starte når det blåser 6-8 sekundmeter.

”King’s Cup i paragliding Khao Moo Dud, Had Chao Lao, Chantaburi”

ble avviklet i begynnelsen av oktober. Arrangørene var ikke helt heldige med været i og med at det stadig var tropiske tordenbyger som passerte. Dessuten regnet det en hel dag; det var det samme uværet som herjet i Filippinene og Vietnam.

Arrangørene hadde utbedret starten oppe på fjellet. De hadde også laget en kjørbar (med firehjulstrekk) vei helt opp til starten. Et stort landingsområde var også planert og delvis dekket med sand. Flere piloter landet dessverre utenfor (i gjørma!).

Rett nedenfor starten er det en reservelanding. Flere piloter benyttet denne da det i perioder var mye synk utenfor start. Hovedlandingen er drøyt en kilometer fra starten, og høydeforskjellen er knapt 160 meter. En bør derfor skli 8 meter for hver meter en synker for å ha litt høyde over landingen. Med vind inn fra havet er dette normalt ikke noe problem. En del tordenbyger lå imidlertid og presset bakfra og laget svake rotorer og massivt synk noen ganger.

Iallfall en pilot (fra Tyskland) måtte ned i rismarkene rett ved landing. Her var det godt med vann (og gjørme). Det syntes godt da han kom opp fra ”uføret”.

Det var ikke så lett å lage oppgaver når høydeforskjellen var liten og været var ustabilt. Det ble spotlandingskonkurranser. Det ble gitt poeng for den som holdt seg lengst oppe. Det skulle også være cross country-flyging, men det var nesten ingen som greide å ta termikken (om det var noen) da de fløy ut fra hanget. King’s cup gikk til en pilot fra Khorat-klubben. 3 piloter fra Khorat var inne på de fem første plassene. Med meg er vi vel 5-6 aktive piloter fra Khoratklubben.

Selv gjorde jeg meg klar til å starte to ganger på mandag. De fleste konkurransepilotene kom seg ut akkurat før den første tordenbygen passerte, mens vi andre ble stående igjen (under tak, heldigvis). Skyen brukte en halvtime på å tømme seg. De som utelandet ble ganske så klissvåte. Så klarnet det opp, men det tok ikke lang tid før det begynte å tordne igjen. Jeg tok en telefon og fikk høre at bygen var omtrent 10 kilometer unna. Ny klargjøring for start. Da så jeg at det var ganske så svart mellom trærne rett bak starten. Det ble vindstille, det tordnet, og det kom noen dråper. Jeg pakket sammen. Rett etter ble vi kjørt ned fra startområdet.

Arrangementet var bra etter min oppfatning. Pilotene som utelandet ble hentet raskt. Det var transport opp og ned fra start. Foruten piloter fra Thailand var det med piloter fra Tyskland, Frankrike, Japan, Indonesia og Malaysia.

”Papegøye flyr PG!”

Denne fyren var med til Khung Wiman. Trivelig kar som fløy rundt og hilste på oss. Eieren fortalte at fuglen hadde fløyet PG én gang. Vinden ble imidlertid så sterk at papegøyen blåste av skulderen. Så det ble med den turen.

Hyggelig bekjentskap!

”Flyging på Khung Wiman”

Mange piloter kom innom her da vinden frisknet til utpå ettermiddagen. Terrenget rundt starten er ganske røft, men når vinden er like jevn og fin som på vestkysten av Danmark, er det lett å komme opp. Å lande her er mer vrient, men tar man tiden til hjelp så er det ikke så vanskelig å svinge seg ned. Veien mellom starten og sjøen er heldigvis lite trafikkert. Her kan man fly hang så lenge det er vind. Det er også greit å starte med PPG her.

”Khung Wiman og Khao Moo Dud”

er to flysteder ved kysten i Chantaburi-provinsen.

Det første ligger nede ved sjøen, og dersom det er nok vind, kan man få opp skjermen nede i bakken og gå oppover til det løfter nok til å lette.

Khao Moo Dud ligger ved Had Chao Lao og har en høydeforskjell på omtrent 160 meter. Når havbrisen slår inn, kan man fly hang på åssiden og eventuelt ta termikk her.

Etter hvert legger jeg inn disse to flystedene med koordinater i Loggboka under flysteder Thailand.


Free Counters