tirsdag 27. oktober 2009

”Det ligger i genene!”


Men hvilke gener? Og hvor kommer disse genene fra?

Det skal være slik at 98 % av genene har menneskene felles med sjimpansene. Kun 2 % er spesifikt menneskelige gener.

Så kan man telle seg videre til andre dyr, til insekter av ulike slag og til blågrønnalger, bakterier og virus som også inneholder gener. Hva er likt mellom oss og dem? Hva er ulikt?

Når det gjelder oss mennesker, er det et allminnelig akseptert faktum at atferden vår skyldes arv (gener) og miljø. Miljøet er greit nok. Det interessante (etter min ringe forstand som genetisk sett bare skiller seg 2 % fra sjimpansenes) er da den arvelige komponenten som ikke har menneskelig opphav, men som trolig har vært innom ulike organismer før den slo seg ned i min kropp. Nå er disse genene hos meg, og jeg utnytter dem på et slikt vis at jeg som individ er ulik alle andre individer. Blant annet kombinerer jeg gener og miljø til å skrive akkurat det jeg nå holder på med. Så sant jeg ikke, bevisst eller ubevisst, kopierer hva andre har skrevet, er hva du leser nå helt unikt. Noen vil kalle det et åndsverk. Jeg er ikke fullt så pretensiøs. Men det er nå mitt, iallfall.

Som språkinteressert har mange flosklete uttrykk halvveis festet seg i bevisstheten, ikke ulikt kladder under feilsmurte ski når det er nullføre. Jeg liker det ikke, men må bare nøkternt slå fast at slik er det. Irriterende er det, og det er umulig å skrape dem bort fra bevisstheten. De baller seg på, akkurat som når det er kladdeføre.

Kan hende er det likevel en dypere (GENETISK) grunn til at disse uttrykkene florerer. Jeg tenker på ”modig som en løve”, ”dum som ei gås”, ”seig som lær”, ”bevege seg i sneglefart” eller ”som lus på tjærekost”, ”å være som fisken i vannet”, ”ha det som plommen i egget” og uendelig mange flere.

Jeg kan ikke forstå at jeg ikke har tenkt på dette før? Kan det være at jeg stort sett bruker de 98 % av genene som jeg har felles med sjimpansene?

Plutselig tror jeg at jeg forstår HVORFOR. Hvorfor jeg og andre individer av arten homo sapiens sapiens (se tidligere innlegg i denne bloggen :”Is Homo Sapiens Sapiens an Intelligent Species?”) mange ganger har en slik bisarr atferd som knapt er til å begripe. Noen samler på frimerker (det kan jo ikke bare være fordi man ønsker å vise kjæresten frimerkesamlingen sin?), andre samler så mange gjenstander at de må bygge nytt hus for seg selv, andre igjen flyr paraglider (av alle ting!!!) i store deler av fritiden. Helt nøkternt må jeg slå fast at det er HAMSTERGENENE som her slår gjennom, selv om det er ganske så mange andre dyr som også har denne type atferd. Men hamstergenene tilhører jo ikke bare en art, vi finner dem atferdsmessig uttrykt i meiser, ekorn, jerv og MENNESKER, bare for å nevne noen.

- NÅ ER DU I GANG IGJEN, ATLE! – Ja, jeg er vel det… Er vel på tide å slutte nå. Det var professor Gro Amdam som satte dette i gang; hun har nylig disputert for doktorgraden. Avhandlingen dreier seg om bier av alle ting.

Likevel kan jeg ikke dy meg. Jeg MÅ ha med et lite bilde. Det var det med de 98 prosentene...

Ingen kommentarer: