Neste helg er det King’s Cup i paragliding her på Khao Sadao. I den anledningen var jeg i Khorat og kjøpte en 2-metersradio. Kun for lytting i tilfelle det skulle komme noen beskjeder under konkurransen.
Lørdag ettermiddag var det så vidt det trakk inn. En del piloter startet baklengs, men det var ikke nok løft itl å komme opp. Jeg stod over. Søndag morgen var det på samme vis. Nesten ingen vind. Men det kom en del termikk inn av og til. Som vanlig når jeg venter på ”forhold” trevet jeg litt frem og tilbake, snuste på vinden, var fremme på kanten for å sjekke om det kom noen godbobler. Dess mer termikken kom inn, dess mer rastløs ble jeg. Hele tiden ventet jeg på den gode flyfølelsen som kommer når alt klaffer. Flere piloter prøvde seg, men alle måtte ned og lande etter kort tid.
Så begynte det å dra seg til, og jeg fulgte ”regel nr. 1” – når det blir forhold, så slå til. Ikke vent på bedre forhold. Så opp gikk det i en grei liten boble. Dro så til venstre og kom inn i bra løft, veldig bra løft. Jeg kunne fly åttetall og holde meg i løftet. Det var da jeg brøt ”regel nr. 2” – når du er lavt og i løft, forlat ikke dette løftet. Det er ikke sikkert du finner noe bedre. Men siden det løftet så bra, var jeg rimelig sikker på at det var bedre forhold lenger bort på hanget. Det var det ikke. Jeg gikk inn i kraftig synk tilsvarende det gode løftet. Og sølte bort all høyden. Etter 10 minutter stod jeg på bakken. Det var fin motvind inn på det siste legget, det gikk fremover med 16 km. Litt over landing løsnet en boble foran meg og jeg ble sugd mot den. Bakkefarten økte betydelig mer enn bakkeeffekten skulle tilsi. Overraskende.
Vel nede studerte jeg nestemann. Han forsøkte seg bortover hele hanget, men fant lite løft. Han var godt under starten og så ut til å måtte gi seg. Så fant han løft der hvor jeg tok løftet første gang og dro etter hvert opp til skybas og forsvant en del kilometer bakover hvor han landet.
Etter det ble det helt stille på start. Så kom bakvinden. Et stort skysystem sugde trolig til seg luft- Den svarte skyen flyttet seg bakover og til venstre for starten, og det begynte å trekke inn sideveis etter 17. Selv syntes jeg skyen begynte å bli vel svart. Det slapp også regnbyger langt unna hvor det var mindre svart. Med hangglider i Norge har jeg fløyet oppe i en nimbus med gjentatte lyn bare noen hundre meter unna. Dette er tropene hvor forholdene kan endre seg mye raskere. Så jeg sikret og pakket paraglideren godt ned i sekken og var veldig tilfreds smed det. Selv om skyen drev unna og ble mindre svart, og de andre pilotene hadde fine turer på hanget. Flotte forhold for topplanding med sidevind. Men vinden var så sterk at en elev ikke maktet å topplande; hun dro rett til værs fordi hun sikret og fløy for nær kanten. Da det mørknet, måtte hun lande nede.
Kort videosnutt fra starten etter at vinden hadde frisknet til etter 17.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar