1001 godnatthistorier - 582. Historien om Narve Nøtteskrike

 

582. Historien om Narve Nøtteskrike

-          I kveld er turen kommet til å fortelle om Narve Nøtteskrike, sa fru Fantasia og slo seg ned ved siden av M.

-          Han har jeg aldri sett før. Hvordan ser han ut?

-          Narve er en av de fineste fuglene i skogen. Du skulle bare sett ham når han sitter og gjør seg til.

 

-          Nesten ingen fugler har så fine farger som Narve. Ikke rart han blir innbilsk. Selv tror han at han hører til de flinkeste sangerne i vårskogen, men det er det nok bare han som mener. Du skulle hørt ham når han begynner å synge.

-          Styggere sang høres knapt, men hører du en forferdelig kraksing, vet du at Narve er i nærheten.

-          Sprong Spurvehauk blir av og til lei av å høre på skvatringen til Narve. Når ungene i spurvehaukredet endelig har sovnet og Sprong tror han kan slappe av, setter Narve i gang med skrikingen sin.

-          Jeg må gi den skrikhalsen en lærepenge slik at han holder seg unna, sier Sprong og tar til vingene. – Hvis han ikke gir seg, skal han få kjenne klørne mine.

Sprong Spurvehauk setter seg i en granbusk og gjemmer seg under greinene. Det varer ikke lenge før Narve er der igjen.

-          Nå skal han få svi, mumler Sprong for seg selv.

Dermed er jakten i gang. De to flyr etter hverandre gjennom småskogen. Det er ikke før de kommer ut i åpent lende at Sprong gyver løs på Narve.

 

-          Slik er det hvert eneste år. Tidlig om våren lager Narve ufred i skogen og forstyrrer alle de andre fuglene. Da er det Sprong som må sett ham på plass slik at det kan bli fred å få.

-          Du må lære å synge bedre, sier Sprong til Narve. – Det følger bare bråk med deg når du åpner nebbet. Du skulle lære litt av Leif Lerke. Han kan synge og skape trivsel rundt seg.

-          Jeg har da snakket med Leif, men han bare flyr unna, sier Narve.

-          Det er fordi du forsyner deg av både egg og unger når du finner reiret til ham og Leila Lerke. Da kan du ikke vente deg annet. Hvorfor kan du ikke spise bare frø og insekter slik som de fleste andre fuglene?

-          Nå er vel ikke du den rette til å snakke om det, sier Narve. – Jeg vet nok hva du spiser, og det er iallfall ikke fuglefrø.

-          Men jeg holder stort sett nebbet lukket når jeg ikke spiser. Grunnen er nettopp den at jeg vet at sangstemmen min ikke er særlig bra. Nå er det slutt med syngingen din i sommer. Hvis ikke skal du få smake mer av klørne mine.

Nå vet du grunnen til at vi stort sett bare hører Narve Nøtteskrike på våren og forsommeren.

Skrik, skrak, skrute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Lorvika, Inderøy, Trøndelag March 31, 2021. Strong wind landing

1001 godnatthistorier - 581. Historien om Bea Buorm

 

581. Historien om Bea Buorm

-          Når sola steker i steinura om våren, er det en som våkner og begynner å røre på seg, sa fru Fantasia og satte seg på stolen ved siden av senga til M.

-          Er det virkelig noen som bor inne i steinura, spurte M.

-          Det er mange som holder til der, for det er så lett å gjemme seg, men det er særlig én jeg tenker på, Bea Buorm.

 

-          Når Bea har funnet et fint hulrom, pleier hun å be med seg andre ormer, for det er fint å ha selskap den lange vinteren. Når de ikke sover, forteller de hverandre historier fra sist sommer, og de har så mye å snakke om.

-          Derfor glemmer de seg nesten helt om våren, for de har det så hyggelig sammen. Solfrid Sol må virkelig varme før alle ormene finner det for godt å krype ut.

-          Bea Buorm vet akkurat hva hun skal gjøre når hun kommer ut i sola. Først legger hun seg på en tørr flekk og soler seg for å bli god og varm i kroppen. Deretter snuser hun ut i luften for å finne retningen til froskedammen.

 

-          Hun kan høre at det er liv der borte, for froskene kvekker så det skal godt gjøres ikke å høre dem. Så snart Bea er varm nok, glir hun bortover. Hun kjenner at hun er ordentlig sulten, for inne i steinura var det ikke en eneste matbit å finne. Og hva er det ikke hun ser i froskedammen? Det er fullt av frosk som er opptatt av helt andre ting enn å passe seg for sultne buormer.

 

-          Fridtjof Frosk oppdager Bea og kommer seg vekk. Forgjeves prøver han å advare de andre froskene, men det er ingen som hører ham i all kvekkingen. Når Bea Buorm har forsynt seg, er hun så stor og tung at hun har vondt for å røre på seg. Hun tror ikke hun kan svelge en eneste frosk til.

 

-          Sommeren er en deilig tid for Bea. Det er mat å finne over alt, og hun har mange fine soleplasser rundt om i skogen. Går det an å ha det bedre? Nei, mener Bea. Hadde flere visst hvor fint det var å være buorm, ville de nok krøpet inn i det gamle skinnet til Bea når hun skifter skinn.

 

-          Bea Buorm er ikke så glad i å vaske seg. Når det gamle skinnet blir for skittent, tar hun like godt og kaster det. Men en svømmetur sier hun ikke nei takk til om sjansen byr seg. Først må det imidlertid være godt og varmt i badevannet. Bea er ingen isbader.

 

-          Noen ganger har hun truffet på tobeininger som også er ute og svømmer. Bea vet ikke hvorfor, men nå de ser henne, begynner de å plaske noe helt forferdelig og roper og skriker. Bea har trodd at det er fordi de vil leke med henne. Bea har forsøkt å være med på leken, men da blir de helt ville og plasker enda mer.

-          Nå som vi kunne hatt det så moro, sier Bea for seg selv og svømmer bort. Kanskje de tror at jeg vil spise dem?

-          Da hun møter Holger Hoggorm litt senere, får hun svaret.

-          De forveksler deg med meg, sier Holger. – Ikke rart at de blir redde. Gjør du som jeg og hold deg unna dem. Da jeg var liten, ville jeg gjerne leke med dem, men det var så vidt jeg kom unna med livet i behold. De slo etter meg med stokker, og hadde jeg ikke vært så nær steinura, hadde jeg ikke vært her i dag.

-          Da vet du grunnen til at det er så sjelden vi ser noe til Bea Buorm og familien hennes, sa fru Fantasia. - De liker best å holde seg for seg selv.

Sling, slang, slute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 580. Historien om Nyrdis Nypotet

 

580. Historien om Nyrdis Nypotet

-          Jeg regner med at du husker historien om Per Potet, spurte fru Fantasia og flyttet på hodeputen før hun satte seg ned ved siden av M.

-          Ja, det var han som ikke fikk sove fordi det var en potet like ved som snorket så fælt.

-          Akkurat. I kveld skal jeg ikke fortelle om Per, men om Nyrdis Nypotet som vokste på jordet ved siden av Per. Hver sommer er det nemlig slik at det er konkurranse mellom potetene om hvem som kommer først opp av jorda om sommeren. Gammelpotetene er misfornøyd med dette kavet om å være først. De mener at poteter ikke skal tas opp før løvet på trærne begynner å bli gult. Først da er potetene ordentlig voksne.

-          Nypoteter er ikke skikkelige poteter, mener gammelpotetene. De har ikke en gang tid til å blomstre.

 

-          Nypotetene skulle skamme seg. Det skulle ikke være lov å ha det så travelt. Det bryr ikke Nyrdis Nypotet seg om i det hele tatt.

-          Dersom Nyrdis skal være ferdig i juni, er hun nødt til å bli lagt til groing på senvinteren. Hun liker det egentlig ikke, for da blir hun tørr og skrukkete og ser ikke pen ut i det hele tatt. Men hun vet at det er det som må til.

 

-          Når groene er blitt passe lange, er det tid for å bli plantet ut i åkeren. Nyrdis snakker med de andre potetene, og en dag blir de enige om å si til Bjørnar Bonde at det er på tide å bli satt. Nyrdis Nypotet hører til en sort som heter Juno. Navnet kommer av at når det blir juni måned, er det tid for opptak.

-          Selv om hun er skrukket før hun settes, poserer hun gjerne for fotografen før hun legges i jorda.

 

-          Med så fine groer tar det ikke lange tiden før Nyrdis kommer opp i lyset. Det gjelder bare at Bjørnar er forsiktig når han legger henne ned i potetfåren og fyller jord oppå. Selv om Per Potet blir satt på samme tid, drøyer det før han kommer opp. Da er det grønt over alt hvor Junopotetene vokser.

-          Hvorfor der det så viktig å komme først, måtte M spørre.

-          Det var et godt spørsmål, svarte feen. – Det er fordi de første nypotetene er så heldige å bli servert på selve Kongens bord.

-          Kan det være så nøye, da? De blir jo bare spist?

-          Det er nok ikke bare det, for du vet at Kongen spiser ikke helt vanlig mat. Når Kongen får Nyrdis Nypotet på tallerkenen, er det ikke vanlige tallerkener. Da er det snakk om det fineste porselen. Det er heller ikke kniver og gafler av stål eller sølv, men av det reneste gull. Alle poteters drøm er å bli spiddet av en ekte gullgaffel. Dessuten blir Kongens poteter gjerne fritert, ikke kokt. Kan hende havner de i en potet- og aolisalat, eller de blir til dillpoteter.

-          Det der høres ut som mye dill og dall, spør du meg, sa M. - Potet er potet, er det ikke?

-          Prøv å si det til Nyrdis Nypotet når hun er så heldig at hun er blitt slottspotet og ligger på porselenstallerken på Kongens bord.

 

-          Dersom slottskokken har passet på, har han satt en krone på hodet hennes. Hvis hun ikke får den kronen, blir hun fornærmet. Det vet jeg.

-          Takke meg til Per Potet, sa M. – Hvis Nyrdis er slik, tror jeg ikke hun er velkommen på tallerkenen min.

Potet, potat, potute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?