581. Historien om Bea Buorm
- Når sola steker i steinura om våren, er det en som våkner og begynner å røre på seg, sa fru Fantasia og satte seg på stolen ved siden av senga til M.
- Er det virkelig noen som bor inne i steinura, spurte M.
- Det er mange som holder til der, for det er så lett å gjemme seg, men det er særlig én jeg tenker på, Bea Buorm.
- Når Bea har funnet et fint hulrom, pleier hun å be med seg andre ormer, for det er fint å ha selskap den lange vinteren. Når de ikke sover, forteller de hverandre historier fra sist sommer, og de har så mye å snakke om.
- Derfor glemmer de seg nesten helt om våren, for de har det så hyggelig sammen. Solfrid Sol må virkelig varme før alle ormene finner det for godt å krype ut.
- Bea Buorm vet akkurat hva hun skal gjøre når hun kommer ut i sola. Først legger hun seg på en tørr flekk og soler seg for å bli god og varm i kroppen. Deretter snuser hun ut i luften for å finne retningen til froskedammen.
- Hun kan høre at det er liv der borte, for froskene kvekker så det skal godt gjøres ikke å høre dem. Så snart Bea er varm nok, glir hun bortover. Hun kjenner at hun er ordentlig sulten, for inne i steinura var det ikke en eneste matbit å finne. Og hva er det ikke hun ser i froskedammen? Det er fullt av frosk som er opptatt av helt andre ting enn å passe seg for sultne buormer.
- Fridtjof Frosk oppdager Bea og kommer seg vekk. Forgjeves prøver han å advare de andre froskene, men det er ingen som hører ham i all kvekkingen. Når Bea Buorm har forsynt seg, er hun så stor og tung at hun har vondt for å røre på seg. Hun tror ikke hun kan svelge en eneste frosk til.
- Sommeren er en deilig tid for Bea. Det er mat å finne over alt, og hun har mange fine soleplasser rundt om i skogen. Går det an å ha det bedre? Nei, mener Bea. Hadde flere visst hvor fint det var å være buorm, ville de nok krøpet inn i det gamle skinnet til Bea når hun skifter skinn.
- Bea Buorm er ikke så glad i å vaske seg. Når det gamle skinnet blir for skittent, tar hun like godt og kaster det. Men en svømmetur sier hun ikke nei takk til om sjansen byr seg. Først må det imidlertid være godt og varmt i badevannet. Bea er ingen isbader.
- Noen ganger har hun truffet på tobeininger som også er ute og svømmer. Bea vet ikke hvorfor, men nå de ser henne, begynner de å plaske noe helt forferdelig og roper og skriker. Bea har trodd at det er fordi de vil leke med henne. Bea har forsøkt å være med på leken, men da blir de helt ville og plasker enda mer.
- Nå som vi kunne hatt det så moro, sier Bea for seg selv og svømmer bort. Kanskje de tror at jeg vil spise dem?
- Da hun møter Holger Hoggorm litt senere, får hun svaret.
- De forveksler deg med meg, sier Holger. – Ikke rart at de blir redde. Gjør du som jeg og hold deg unna dem. Da jeg var liten, ville jeg gjerne leke med dem, men det var så vidt jeg kom unna med livet i behold. De slo etter meg med stokker, og hadde jeg ikke vært så nær steinura, hadde jeg ikke vært her i dag.
- Da vet du grunnen til at det er så sjelden vi ser noe til Bea Buorm og familien hennes, sa fru Fantasia. - De liker best å holde seg for seg selv.
Sling, slang, slute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar