onsdag 7. april 2021

1001 godnattistorier - 584. Historien om Pamela Padde

 

-          Jeg drømte så rart, fortalte Pamela Padde da jeg gikk forbi henne på veien hit.

-          Det var en merkelig historie hun hadde, sa fru Fantasia og løftet på det ene hjørnet av dyna før hun satte seg.

-          Nå ble jeg nysgjerrig, sa M. – Fortell mer.

-          Ja, her er det meste av det hun hadde å si med Pamelas egne ord.

-          Det var en vakker vårdag syd i Danmark. Jeg hadde kravlet meg til paddedammen i en liten by som heter Padborg som ligger på grensen til Tyskland.

-          Jeg hadde forresten nettopp spist en fet meitemark til frokost og var god og mett. Landskapet omkring var paddeflatt og som skapt for oss padder. Vi liker verken oppover- eller nedoverbakker. Hvis vi padder trenger å mosjonere litt, tar vi heller en liten svømmetur. Det er mye mer behagelig inn å hoppe omkring slik som Fridtjof Frosk gjør.

-          Jeg visste at jeg var i Padborg for det var flere skilt som fortalte akkurat det.

 

-          Det merkelige var at det var absolutt ingen tobeininger å se. Den lille byen var helt folketom. Så rart, tenkte jeg. Kanskje er det for tidlig om morgenen? Men det var da underlig så små husene var? Jeg hadde aldri sett dem så små. Det var da jeg la merke til noen småkryp som tuslet omkring på to ben. Det skulle da aldri være mennesker? De tuslet omkring og visste ikke hva de skulle gjøre. Da de så meg, ble de redde og gjemte seg.

-          Her har det skjedd noe merkunderlig, sa jeg til meg selv. Jeg er blitt stor og tobeiningene har krympet. Landet er paddeflatt og byen heter Padborg. Nå skjønner jeg at dette landet egentlig har tilhørt oss padder. Vi har bare inntatt vår rettmessige plass!

-          Der borte ser jeg forresten Paddeborg Slott ved bredden av paddedammen. Det er sikkert der jeg skal bo sammen med hele paddehoffet. Så flott!

 

-          Det skulle ikke forundre meg om jeg er blitt dronning av hele Danmark og at vi padder eier dette landet. Ingen tobeininger er iallfall å se. Sannelig var det på tide at vi padder vant vår rett. Vi har jo bodd her i uminnelige tider, lenge før det var noen som gikk rundt på to bein og mente at de eide landet.

-          Jeg tror jeg svømmer over dammen her. Da ser jeg at jeg kommer til Tyskland, og det er jo like paddeflatt.

-          Over på den andre siden var det et stort opptog av padder som viftet med paddeflagg og ønsket meg velkommen. Helt utrolig! Det var dekket langbord med fat fulle av meitemark og annet paddesnadder. Ingen tobeininger var å se.

-          Nå kan vi legge eggene våre hvor vi vil, jublet de tyske paddene. Ingen regler som forteller oss alt vi ikke kan gjøre. Endelig er landet vårt. Vi har allerede funnet på et nytt navn. Padmark! Høres ikke det bra ut? Og du er dronning Pamela av Padmark. Vi har allerede laget en ny nasjonalsang, Ja, vi elsker dette vannet.

-          Så bra, sa jeg.

-          Det var da de sterkeste av paddene grep meg i forbena og bakbena og svingte meg rundt og kastet meg ut i vannet.

-          Der lå jeg og plasket og oppdaget etter hvert at jeg hadde drømt. Men det var iallfall en fin drøm.

Plisk, plask, plute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Ingen kommentarer: