søndag 18. april 2021

1001 godnatthistorier - 594. Historien om Charles Chateaubriand

 

594. Historien om Charles Chateaubriand

-          Charles Chateaubriand og Birger Biff er ikke på talefot med hverandre lenger, sa fru Fantasia og satte seg i fotenden av senga til M.

-          Hvorfor ikke det, spurte M.

-          Jeg vet ikke helt, men jeg tror kanskje det kan ha noe med Bella Béarnaise å gjøre.

-          Det var hun som sauset det til i Beneharnum for over tusen år siden, var det ikke?

-          Det var vel egentlig du som sauset det til, tror nå jeg, svarte feen. – Nå skal jeg iallfall fortelle om Charles Chateaubriand.

-          Charles ble først servert rett etter år 1800 for Vicomte Francois-René de Chateaubriand. Det var kokken hans, Montmireil, som stekte biffen den gangen.

 

-          Charles er skåret ut av indrefilet som er det fineste og møreste kjøttet som finnes. Det var ikke rart at han ble populær, skåret i tykke skiver som han er. Men hvis han ikke fikk følge av Bella Béarnaise på tallerkenen, ble han sur. Til dessert vil han gjerne ha Nappy Napoleonskake. Gjerne med espressokaffe og et lite glass med Armagnac.

-          Hva er Armagnac for noe rart?

-          Det er druebrennevin som kommer fra et sted som heter Armagnac. Det smaker ikke godt i det hele tatt, og er forferdelig sterkt.

-          Charles liker best at alt som hører med til middagen hvor han er hovedpersonen, kommer fra Frankrike. Borte bra, men hjemme best er leveregelen til Charles Chateaubriand.

-          Likevel bestemte han seg en dag for å dra ut på reise helt til Amerika. Det var egentlig ikke fordi han hadde så veldig lyst, men han hadde hørt at i Amerika var det mange som var sultne på kjøtt. Dessuten var det store flokker av bison på prærien der borte.

-          Derfor tenkte han at det var på tide å lære amerikanerne å spise chateaubriandstek.

-          Reisen over havet gikk dessverre ikke helt som Charles hadde trodd. Det var bølger der ute, og han ble sjøsyk. Dessuten var det fluer om bord på skuta. Hvordan de hadde sneket seg med, var en gåte, men de var der iallfall. Og selvsagt la de eggene sine på Charles mens han lå i køya og var syk. Da han omsider kom frem, var det ikke noe igjen av ham.

 

-          Det var bare en stor haug med hvite larver. Heldigvis hadde han husket å legge oppskriften et annet sted.

-          Charles ble så populær i Amerika at det snart ikke var bisonokser igjen der borte. Hadde det ikke vært for at noen sa til Charles at nå måtte det være stopp, kunne de blitt helt utryddet.

-          Nå for tiden holder Charles Chateaubriand bare til på de fineste restauranter. Dessverre er det bestandig noe lurendreiere som forsøker å narre folk ved å bruke navnet til Charles for å trekke til seg kunder.

-          Birger Biff forsøker for eksempel stadig vekk å late som han er indrefilet. Heldigvis lar Bella Béarnaise seg ikke lure; hun vil ikke ha noe med Birger å gjøre.

Nes, nas, nute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Ingen kommentarer: