606. Historien om Morten Morter
- Hallo! Jeg heter Morten Morter, sa Morten Morter da fru Fantasia satte ham ned i vinduskarmen før hun selv satte seg ved siden av M.
- Så fine navn du har, svarte M. – Begge navnene dine begynner jo på m. Hva gjør du forresten om dagen?
- Jeg? Jeg gjør ingen ting, sa Morten. – Nå står jeg på museum. Før var det andre som gjorde jobben.
- Vi i morterfamilien har et enkelt og godt liv. Men det har ikke vært like greit bestandig. Jeg husker den gangen for mer enn seks hundre og femti år siden. Det var den gangen Svartedauden eller Pesta kom til Norge. Når hun kom med sopelimen, kom alle til å dø. Kom hun med riven, ville noen overleve.
- Jeg stod på bordet i huset den gangen hun kom forbi med sopelimen. Noen dager senere var alle borte. Årene gikk. Taket på huset begynte å lekke vann når det stormet og regnet. Noen tiår senere råtnet det og falt sammen. Bordet jeg stod på råtnet også og hundre år senere var det ingen som kunne se at det hadde bodd folk på plassen. Jeg var så heldig at jeg var laget av stein, så jeg greide meg.
- Århundrene gikk. Det eneste som skjedde var at gresset grodde rundt og over meg der jeg stod. Heldigvis var jeg en morter, så jeg greide meg. Jeg hadde jo opplevd så mye tidligere som jeg kunne glede meg over når det ble for stille.
- Du aner ikke hvor spennende det var å være morter. Stadig vekk var det nye og ukjente planter og kryddere som ble mortret.
- Hva er det å bli mortret, måtte M spørre.
- Det er ikke annet enn å bli banket til småbiter
- Er det ikke bedre å være hel, for det gjør vel vondt å bli banket slik?
- Krydder må tåle det når de har valgt å være krydder. Alle vet jo at det ikke smaker noe av pepperkorn om de ikke blir knust og malt. Du aner ikke hvor mange gode smaker jeg har kjent i livet mitt den gangen jeg var i arbeid.
- Det var disse smakene som gjorde at jeg klarte meg alle de årene jeg fikk lag på lag med jord, gress og mose over meg.
- Det må ha vært kjedelig å ligge slik?
- Kjedelig? Nei da. Jeg fikk jo besøk av mange slags kravlende kryp som stakk innom rett som det var. Likevel var jeg glad da det kom noen som kalte seg for arkeologer og begynte å grave i hustuftene. De hadde langt skjegg og hår og lignet nesten på de som levde den gangen jeg var ung. Da de fant meg, var det ikke måte på glede.
- Jeg fikk en av hedersplassene på museum. Litt rart syntes jeg, men det var da greit nok. Siden den gangen har jeg hatt fast plass i utstillingen fra tiden omkring Svartedauden. Det er mange som ser meg, men knapt noen som vet hva jeg har opplevd. Nå vet iallfall du noe, sa Morten Morter.
- Men nå tror jeg at jeg vil tilbake på museet. Dessuten er det vel sengetid for deg.
Mort, mart, mute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar