602. Historien om Frysfrid Fryseboks
- Du kan tro jeg skvatt da Frysfrid Fryseboks klapret med lokket nå i kveld, sa Fru Fantasia og satte seg i fotenden av senga til M.
- Hvorfor gjorde hun det? Hun pleier jo bestandig å passe på at lokket er lukket.
- Nå skal du høre. Frysfrid måtte absolutt fortelle om turen hun hadde vært på sist sommer. Saken var den at hun syntes det var blitt ulidelig varmt allerede i slutten av mai. Hun hadde hørt om noe som folk kalte global oppvarming, og derfor bestemte hun seg for å gjøre noe med det. Og hva var da bedre enn å reise til Nordpolen?
- Hun fortalte at hun fylte seg med fryseelementer, blåbær, femten kilo reinsdyrkjøtt og annet snask før hun la i vei. Heldigvis var det sønnavind slik at hun drev opp i Nordishavet.
- Været var fint og etter noen uker gikk sola aldri ned. Etter hvert begynte Frysfrid å undre seg over hvor iskanten var, men hun drev i dagevis før hun så den første drivisen. Det var et helt utrolig syn, men hvor var Nordpolen?
- Heldigvis møtte hun Selbjørn Sel som lå på isen. Selbjørn visste hvor det var åpent vann mellom alle isflakene og fulgte Frysfrid på veien nordover. I mange uker holdt de følge nordover. Så ble isen for tykk og skrugardene for høye til at det var mulig for Selbjørn å komme videre.
- Dette blir for farlig for meg, sa Selbjørn. – Dersom Idar Isbjørn dukker opp, må jeg ha vann i nærheten for å kunne svømme vekk. Dessuten er slike skrugarder ikke å spøke med. Det går historier i familien min om to nordmenn som hadde tenkt seg til Nordpolen for lenge, lenge siden. Hvis jeg ikke husker feil, kalte de seg for Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen. Da skrugardene tårnet seg opp foran dem, ble de nødt til å snu.
- Men hvis du venter litt her, skal jeg se om jeg ikke kan få tak i Idar Isbjørn. Jeg vet han er i nærheten.
- Litt etter hørte Frysfrid et plask i vannet, og der stod Idar.
- Jeg hører du trenger hjelp for å komme til Nordpolen?
- Ja, jeg gjør så, svarte Frysfrid. – Jeg skal dit for å hjelpe havet til å fryse til.
- Da er du kommet til rette karen, svarte Idar. – Hva gir du meg for å vise veien?
- Jeg har både reinsdyrstek og andre godsaker. Det er bare å forsyne seg.
- Sett deg bare på ryggen min, så går vi, sa Idar.
Dermed luntet de to av gårde. Det var lyst både dag og natt slik at det ikke var vanskelig å finne veien. To uker senere var de to fremme.
- Her er Nordpolen, sa Idar.
- Da blir jeg her til neste vår, sa Frysfrid. – Jeg kjenner at jeg fryser av bare glede.
- Så nå vet du hvorfor det er is på Nordpolen, sa feen. – Frysfrid har fått med seg mange andre frysebokser til neste vinter. Hun har gjort en avtale med Idar Isbjørn og familien hans om hjelp til å komme over skrugardene og videre.
Skri, skru, skrute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar