596. Historien om Pia Planktonalge
- I kveld skal jeg fortelle om noe så enkelt og knøttlite som Pia Planktonalge, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Henne har jeg aldri sett før.
- Det er fordi hun er så liten at det ikke går an å se henne uten å bruke mikroskop.
- Hva er forresten plankton?
- Det er navnet på alle de bittesmå plantene og dyrene som flyter rundt i vannet og ikke kan svømme selv mot strømmen.
- Men jeg tror vi må snakke med henne selv for å høre hva hun har opplevd og hva hun driver med. Da er vi nødt til å gjøre oss like små som Pia og ta en tur ut i vannet. Vi må bare passe oss så ingen kommer og spiser oss.
En stor porsjon med stjernestøv måtte til for at de to skulle få øye på Pia. Hun holdt til på grunt vann.
- Hei, sa M til Pia.
- Hei igjen, svarte Pia.
- Så fin du er. Har du pyntet deg fordi du visste at du skulle få besøk av oss?
- Nei, da. Jeg har sett ut omtrent slik i hundrevis av millioner av år. Du aner ikke hvor mye jeg har opplevd på den tiden. Jeg husker godt da noen av oss syntes det ble så farlig å leve i havet og innsjøer at de ville prøve lykken på land. Etter hvert ble de til gress, busker og trær som stod dere inne og vinket til oss når vinden rusket i dem.
- Selv valgte jeg å bli og var fornøyd med det. Jeg har ikke angret en dag. I vannet er det aldri ordentlig kaldt, og det er deilig og vått hele tiden. Det skumle er at det er så mye av Dyre Dyreplankton i vannet. Noen ganger er det helt fullt av ham.
- Det er skikkelig skummelt, for Dyre spiser alt som ser grønt ut. Hadde det ikke vært for at vi som er planktonalger er så mange, så spørs det om vi hadde overlevd i det hele tatt. Trøsten vår er at det bestandig er noen som spiser Dyre også.
- Dyre kan svømme rundt og ane fred og ingen fare. Plutselig kommer en fisk og spiser ham. Heldigvis for meg, er jeg så liten at fiskene ikke ser meg.
- Fiskene hadde det ikke så greit de heller, for det var nesten bestandig noen som var større enn dem. Noen fisker valgte å krype opp på land.
- Slim Slamkryper var en av dem. Han greide aldri å bestemme seg for hva som var best av å leve i vann eller på land. Da var det annerledes med hvalene. De dro opp på land alle sammen og lærte å puste i luft. Etter at de hadde hatt gode tider på land, kom det noen svære rovdyr som ble kalt for skrekkøgler.
- De lusket rundt i skogene og spiste alt som rørte seg. Da bestemte hvalene seg for å flytte tilbake i havet igjen. Det er derfor de må opp for å puste rett som det er.
- Alt dette har jeg opplevd og mye, mye mer. Skulle jeg fortelle alt, tror jeg at jeg måtte ha hatt mer enn tusen og en netter.
- Da tror jeg sannelig det er nok for i kveld, sa feen og trakk frem tryllestaven.
Litt etter var M tilbake i senga og gjespet, så trett var hun.
Plink, plank, plute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar