1001 godnatthistorier - 72. Historien om Stina Stoppenål

72. Historien om Stina Stoppenål

-          Stopp nå, sa M til fru Fantasia da hun skulle slå seg ned på sengekanten.

-          Hva er det du holder i hånden.

-          Du sa det nesten. Det er Stina Stoppenål. Kan hun stoppe slik som du gjorde nå, måtte M spørre.

-          Nei, men hun kan stoppe sokker og strømper.

-          Det går ikke an. Jeg kan stoppe å spørre hvis jeg vil, men det går ikke an å stoppe sokker.

-          Da har du noe å lære. Har du en ullsokk som er tynnslitt eller med hull i? Forresten, der ser jeg en. Nå skal jeg vise deg.

-          Det er så lett som bare det. Først går stoppenålen frem og tilbake i hullet til hullet er dekket med tråder. Deretter går nålen under og over trådene til du har et slags gitter over hele. Plutselig er hullet stoppet!

-          Stina Stoppenål er en av de største nålene i syskrinet. Det er hun ikke lite stolt av. Hjemme i syskrinet bor det tre slags nåler, knappenåler, synåler og stoppenåler.

-          Stina Stoppenål hadde lagt merke til at knappenålene likte seg best for seg selv. De sa knapt noe der de lå tett sammen i en eske. De hadde store hoder, men Stina undret seg mange ganger på hvor mye vett det var inne i hodene.

-          Synålene gikk det an å snakke med. De hadde hull i hodet akkurat som Stina og kunne sy all slags tråd. Synålene kunne til og med brodere og påstod at de hadde kunstnerblod i seg.

-          Stina hadde prøvd seg på brodering, men det gikk ikke så bra for å si det rett ut. Derfor stoppet hun med det.

-          Jeg er en stoppenål, sa hun til seg selv og rettet på nakken. – Jeg er mange hoder høyere enn de andre nålene.

-          Likevel syntes hun det var litt trist at hun var eneste stoppenål i syskrinet. Ikke ble hun brukt så mye heller. Den eneste ordentlige vennen hun hadde, var Solve Stoppesopp. Han var alene akkurat som Stina.

-          Solve hadde en gang vært en del av Sveingrim Svartor, men det var så lenge siden at hun nesten hadde glemt det. Solve Stoppesopp kom heller ikke ut fra syskrinet så ofte som hun ønsket. Når sokkene fikk hull i seg ble de gjerne kastet og nye sokker ble kjøpt. Slik var det ikke i gamle dager, mimret de to vennene og snakket om alle de hullene de hadde stoppet sammen.

-          En dag bestemte de seg for å rømme. Stina Stoppenål stakk først. Det var fordi hun var nål og liten og lett. Ute av syskrinet så hun seg om før hun ropte til Solve Stoppesopp at det var klart.

-          Deretter la de i vei ut i den store verden. Alt var bedre enn å ligge ubrukt i syskrinet, mente de to.

-          Ganske fort skjønte de at det var farlig å følge landeveien. Da de fant en stikkvei som gikk til venstre, foreslo Stina at de skulle ta denne.

-          Da de hadde gått litt lenger enn langt, stoppet veien.

-          Her er det visst stopp, sa Stina Stoppenål.

-          Det er like greit, stønnet Solve Stoppesopp.

Han var sliten nå, for han var ikke like liten og lett som Stina.

-          Vi må bare fortsette til skogs på den lille stien der. Stina pekte til venstre for der veien stoppet.

-          Nå ble det tyngre å gå. Stina måtte stadig vente på Solve.

-          Stina, Stina, ropte Solve. – Se hvem som står der borte! Jeg tror de må være slektninger av meg. Vi tar en hvil ved siden av dem.

-          Den største soppen presenterte seg som Sten Steinsopp. Ved siden av meg står Søss, søsteren min.

-          Solve Stoppesopp nikket på hodet. – Hyggelig å treffe dere.

-          Vi kom opp i går, sa Sten. Hvor lenge vi blir her, er ikke godt å si. Vi er nemlig trestjerners sopp og noen av de beste matsoppene som finnes. For tiden er det fullt av soppelskere i skogen som gjerne vil fylle kurvene sine.

-          Er du spiselig, forresten, spurte Sten. – Du ser iallfall ikke giftig ut.

-          Det vet jeg lite om, svarte Solve. – Før bodde jeg sammen med Sveingrim Svartor. Etter det har jeg holdt til i syskrinet.

-          Du er altså en tresopp, fastslo Stein. Du er kan hende i familie med Øyunn Østerssopp? Hun er også trestjerners og en utmerket matsopp.

-          Der kommer det forresten noen som er ute for å plukke sopp. Pass opp!

-          Før noen av dem visste ordet av det, var de blitt plukket og lå i soppkurven sammen med risker, kantareller, kremler og til og med en hvit fluesopp.

-          Hva gjør du her, Hvitting Fluesopp, måtte Sten spørre. Du er jo ingen matsopp. Giftigere sopp enn deg finnes ikke i skogen.

-          Ta det helt med ro, sa Hvitting. Jeg hørte at de skulle innom soppkontrollen etterpå. Der finner de meg nok og sorterer meg ut av kurven.

-          Alle steinsoppene ble plukket sammen med Solve Stoppesopp. Stina Stoppenål var redd for å bli alene i skogen og klemte seg inntil Solve.

-          På soppkontrollen ble alle som var i kurven, helt ut over et bord. Soppkontrolløren måtte le da hun fant Solve Stoppesopp og Stina Stoppenål.

-          Slik gikk det til at de to vennene havnet i sykurven igjen. Her ble de rett som det var tatt opp og brukt. Siden de var kommet til ivrige turgåere, måtte ullsokker av og til stoppes.

Stipp, stopp, stute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?