1001 godnatthistorier - 91. Historien om Erika Eremittkreps

91. Historien om Erika Eremittkreps

-          Vet du hva en eremitt er, spurte fru Fantasia da hun satte seg på sengekanten ved siden av M.

-          Nei, det har jeg ikke hørt om.

-          Det er en som bor alene, helt for seg selv. Det er en eneboer.

-          Åja, svarte M.

-          Erika er en slik eneboer, Erika Eremittkreps.

-          Jeg tror jeg så en eremittkreps på stranda i sommer da jeg gikk og vasset i fjæra.

-          Hva den het, vet jeg ikke, for da jeg skulle hilse på den, kløp den meg i fingeren før den forsvant inn i sneglehuset sitt.

-          Det kunne nok vært Erika Eremittkreps, for det er akkurat slik hun er. Dersom hun blir redd, vifter hun med klørne sine og så forsvinner hun inn i skallet og tetter åpningen med klørne sine.

-          Erika liker å krabbe rundt på bunnen innimellom tang og tare og lete etter noe å spise. Hun passer på å holde seg borte fra de stedene hvor Berit Breiflabb og Stein Steinbit holder til. Særlig Stein Steinbit sier ikke nei takk til å knaske i seg en eremittkreps eller ti om han har sjansen til det.

-          Da Erika Eremittkreps var nyfødt svømte hun i vannet som en liten fiskelarve. Da hun var blitt for stor til å svømme rundt på den måten, fant hun seg et lite sneglehus som hun krøp inn i. Der trivdes hun så godt at hun aldri mer tenkte på å ta seg en svømmetur.

-          Erika har bare ett problem. Det er at hun må finne seg et nytt og større sneglehus når hun vokser seg større. Tomme sneglehus er det ikke så mange av, og det er ikke lett å finne ett som er passe stort.

-          Noen ganger er det kø på bunnen når en stor eremittkreps har funnet et større tomt sneglehus. Da vet de andre eremittkrepsene at nå blir det gamle sneglehuset ledig, og de stiller seg opp på rekke og rad. De største står først i køen og så bytter de sneglehus i tur og orden.

-          Å skifte bolig er en farlig tid for Erika Eremittkreps, for da må hun komme ut med den bløte bakkroppen sin.

-          Som regel går det heldigvis bra.

-          Erika har en hemmelighet, en stor hemmelighet som egentlig er ganske liten. For flere år siden ble hun kjent med Østen Østers. Østen holdt til på steinbunn i nærheten av der hvor Erika Eremittkreps pleide å rusle omkring.

-          Østen Østers hadde ikke så mange venner og begynte å bli gammel. En dag fortalte han Erika at han trodde det gikk mot slutten. Han hadde ikke så lenge igjen å leve. Men gjemt inne i skallet sitt hadde han en perle som han gjerne ville forære til Erika om hun ville love å ta vare på den.

-          Så åpnet han skallet. Under over alle undere! Der lå det en perle så vakker som Erika aldri hadde sett før.

-          Erika ble helt stum av beundring.

-          Skal jeg virkelig få den, spurte hun.

-          Østen Østers klappet med skallene og skjøv perlen ut.

-          Erika var raskt fremme med klørne og puttet den inn i sneglehuset.

-          Men historien om den vakre perlen sluttet ikke der, sa feen.

-          Tante Ingerid gikk i fjæra for lenge siden og kom over et stort tomt sneglehus. Hun tok det opp og ristet på det. Det var noe inne i det som laget lyd. Hun ristet litt mer og ut kom det en stor perle.

-          Neste gang du ser tante Ingerid, kan du spørre om du kan få se den perlen som Østen Østers hadde inni seg og som Erika Eremittkreps tok vare på så lenge hun levde.

Perl, parl, pute, så var den historien ute. 

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?