1001 godnatthistorier - 74. Historien om Gina Ginseng

74. Historien om Gina Ginseng

-          Har du sett denne roten før, spurte fru Fantasia da hun satte seg ned på senga til M.

-          Nei, hva er det for noe? Den ser litt rar ut?

-          Det er Gina Ginseng.

-          Hun kan godt få lov til å ligge ved siden av meg i senga om hun vil. Kanskje hun vil at jeg kle på henne noen dukkeklær?

-          Vi kan jo spørre, sa feen og drysset litt stjernestøv over Gina.

-          Dermed åpnet Gina Ginseng munnen og begynte å snakke.

-          Er jeg i Kina, var det første hun spurte om.

-          Nei, du er i Norge, sa M.

-          Det var da endelig bra. Nå er jeg så lei av å være i Kina hvor alle er etter meg. Det er aldri fred å få. Jeg blir stadig dratt i bladene. Når jeg endelig trives et sted, blir jeg trukket opp før jeg er utvokst. Det er så irriterende. Før bodde jeg i bambusskogen, men der får jeg ikke lov til å være. Nå må jeg bo i store ginsengåkre. Det blir så kjedelig aldri å treffe noen som ikke er i nær familie. Alle prater om det samme. Alt dette skyldes at jeg ser ut som et lite menneske med armer og ben når jeg blir trukket opp av jorda. Noen mener til og med at jeg kommer med et lite skrik når jeg blir trukket opp, men det er ikke sant.

-          Men hvor skal jeg bo her, spurte Gina.

-          Jeg har en tom blomsterpotte her. Den kan jeg plante deg i.

-          Takk og pris, sa Gina. – Jeg er så sulten og tørst.

-          Tror du at du kan greie deg her i Norge, spurte M.

-          Det tror jeg helt sikkert, svarte Gina. – Selv om jeg nok kommer til å savne Pon Panda og bambusskogen.

-          Pon kom på besøk nesten hver eneste dag. Han likte meg, men heldigvis ikke så mye som han likte Ba Bambus. For Ba var det aldri fred å få. Pon Panda bet av de nye skuddene hans. Det hjalp ikke hvor mye Ba Bambus protesterte. For å slippe å bli plaget av Pon, hadde Bo det veldig travelt med å vokse. Noen ganger kunne han vokse med en halvmeter hver dag. Etter en ukes tid var han utenfor rekkevidden til Pon.

-          Rett som det var, fikk jeg besøk av Skorpe Skorpion. Selv om hun så skummel ut, var hun en hyggelig dame. Stor og svart med en skarp brodd på halen krabbet hun rundt i de tørre bambusbladene.

-          Noen ganger hadde hun med hele familien sin på ryggen. Da stoppet hun som regel der jeg stod, og vi snakket sammen om det som hadde hendt de siste dagene.

-          Det var synd Skorpe ikke var der den dagen jeg ble funnet i bambusskogen. Da var jeg kan hende ikke blitt plukket. De fleste som ser Skorpe Skorpion, blir redde. Hun trenger bare å vifte med brodden.

-          Etter at jeg ble plukket, hørte jeg mye rart om naturmedisin. Kineserne er rare slik. De spiser nesten alt mulig og så sier de at det virker mot alt. Jeg tror ikke så mye på det der.

-          Fordi jeg ligner på et menneske, var det noen som ville stikke meg med nåler. De var sikre på at jeg ville bli en bedre plante da. De kalte det akupunktur, men det var ikke godt i det hele tatt. Hadde jeg kunnet hyle, så hadde jeg gjort det.

-          Derfor ble jeg veldig glad da fru Fantasia tok meg med hit.

-          Bare du har en fin potte til meg, skal jeg nok trives her hos deg, avsluttet Gina Ginseng.

Og slik ble det. Gina slo rot i potten og fikk mange grønne blader.

Ging, gang, gute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?