1001 godnatthistorier - 76. Historien om Sokrates Sofa

76. Historien om Sokrates Sofa

-          Den som hadde kunnet sette seg i Sokrates Sofa nå, utbrøt fru Fantasia da hun igjen satt på sengekanten hos M.

-          Hvem er Sokrates Sofa?

-          Sokrates er en sofa og er så gammel at han ikke helt vet hvor han kommer fra. Som han sier til seg selv rett som det er – jeg vet at jeg ingenting vet.

-          Så fin han er, sa M.

-          - Ja, han er blitt trukket om mange ganger.

-          Hvor er Sokrates Sofa nå?

-          Det kan han jo fortelle selv. Nå skal vi høre.

Fru Fantasi svingte med tryllestaven og vips stod Sokrates ved siden av senga.

-          For lenge, lenge siden, sa Sokrates Sofa med knirkende stemme. – For mange hundre år siden ble jeg laget på et lite snekkerverksted et sted i Nederland.

-          Den gangen så jeg annerledes ut enn nå. Jeg hadde trekk av gyldenlær, og det var ingen som var finere enn meg. De som trakk meg, kunne sitt håndverk. I dag er det nesten ingen som kan lage gyldenlær. Det er derfor jeg ser ut som jeg gjør nå.

-          Jeg hadde gyldenlær over hele meg. Jeg var så fin at det ikke var alle som fikk lov til å sitte i meg. I hele Europa har jeg reist. Konger og keisere har sittet i meg. Jeg har hørt det meste som er å høre.

-          Statsledere har sittet på hver sin side av meg og snakket sammen.

-          Hvordan jeg til slutt havnet hos familien Rasmussen, er over min forstand. Det var en auksjon, og Rasmus Rasmussen fikk det høyeste budet. Det var ikke mange kronene han betalte, for da var jeg helt nedslitt. Stoppen tøt ut overalt. Men alt var bedre enn å ende opp på søppeldynga.

-          Da Reiulf Rasmussen var liten, hadde vi mye moro sammen. Han likte å leke gjemsel og  gjemme seg under meg for mamma og pappa før sengetid. Selv om jeg ikke vet så mye, vet jeg at mamma og pappa visste hvor Reiulf hadde gjemt seg. Likevel var det like morsomt hver eneste kveld når Reiulf til slutt måtte komme med et lite pip.

-          Nå for tiden er dessverre Reiulf blitt en sofapotet.

-          Sofapotet? Hva er det for noe? M så ut som et spørsmålstegn.

-          Det er en som sitter i sofaen hele tiden og gjør ingen ting.

-          De som sitter i sofaen hele dagen, blir enten sofagriser eller sofapoteter. Om jeg ikke vet så mye, vet jeg iallfall det.

-          Det er helt greit at Reiulf er blitt sofapotet, men det jeg ikke liker er at han har funnet ut at Roger Rotte kan bo inne i stoppen min. Det er ingen ting jeg kan gjøre med det, for jeg er bare en alminnelig sofa selv om jeg er mange hundre år gammel. Fortsetter Roger å romstere inni meg, tror jeg at jeg ikke har mange årene igjen. Kan dere hjelpe meg, tror dere?

Fru Fantasia så på M. M nikket på hodet. De tenkte på akkurat den samme. Stina Stoppenål! Hun kunne sette en stopper for det meste, enten det var hull i sokker eller andre ting. Feen svingte med tryllestaven. Så var Stina der selv om hun egentlig var opptatt med å stoppe en ullsokk.

-          Dere vil at jeg skal jage Roger rotte ut fra Sokrates Sofa, spurte hun. Ikke noe problem. Bare fest en ulltråd i hodet mitt så jeg finner veien ut igjen.

Hun blinket med den sylskarpe spissen. Dermed forsvant Stina Stoppenål inn i sofaen. Ikke lenge etter ble det et forferdelig spetakkel inne i Sokrates.

-          Det kiler, det kiler, lo Sokrates Sofa. Stopp! Stopp!

-          Jeg kan ikke stoppe nå selv om jeg er en stoppenål, sa Stina.

Hun stakk og stakk helt til Roger Rotte måtte gi seg. Til slutt tok hun med seg ulltråden ut og stoppet igjen hullet.

Siden den dagen var Stina og Sokrates venner. Stina bestemte seg for å flytte ut av syskrinet og slå seg ned i armlenet til Sokrates Sofa.

Fru Fantasia svingte med tryllestaven og igjen var hun og M alene i soverommet.

Tryll, trall, trute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?