89. Historien om Petter Peanøtt
-
Hva er det for en pose som ligger på gulvet der,
spurte fru Fantasia da hun kom svevende inn gjennom det åpne soveromsvinduet.
-
Det er en peanøttpose. Polly salte peanøtter.
-
Petter Peanøtt hadde nok ikke likt å være i den posen,
kjenner jeg ham rett, sa feen.
-
Kjenner du Petter Peanøtt?
-
Klart jeg kjenner ham. Jeg er venn med de fleste
som kan vokse, gå, krype eller fly. Jeg skal fortelle deg om dem en annen
kveld. Det er så mange historier å fortelle at det vil ta flere år selv om jeg
kommer til deg hver eneste kveld.
-
Glemmer du ikke å fortelle meg om Petter Peanøtt
nå?
-
Jo, det glemte jeg nesten. Hvor var det jeg var,
forresten?
-
Du sa at Petter Peanøtt ikke hadde likt å være i
den Polly peanøttposen.
-
Ja, han hadde helt sikkert kommet seg unna, for
Petter er en riktig skøyerfant.
-
Han elsker å leke gjemsel. Andre nøtter bor oppe
i trærne og er lette å se. Tenk bare på Hasse Hasselnøtt. Hasse henger i
hasseltrærne helt fra han blir født til han blir moden.
-
Petter Peanøtt, derimot, han finner på sprell
hele tiden. Har du noen gang sett et peanøtttre?
-
Nei, hvor vokser de?
-
Det er det som er det lure. Det finnes ingen
trær med peanøtter. Petter har gjemt seg under en plante med fine gule
blomster. Der ligger han dypt nede i jorda. Hvem skulle tro det?
-
Ikke jeg, iallfall. Jeg har bestandig hørt at
først er det blomster. Så blir det frø.
-
Slik er det ikke med Petter Peanøtt. Alt det med
blomster er bare noe lureri. Petter gjemmer seg nedi jorda. Akkurat som Per
Potet enda de ikke er i familie.
-
Når han mye mot sin vilje blir trukket opp av
jorda, har han skall på seg. Petter er litt fin på det. Han liker ikke å bli
skitten, for da må han vaske seg.
-
Det liker ikke jeg heller, men bade i badekaret
er greit.
-
Petter leker en slags tredobbeltgjemsel. Først
gjemmer han seg nede i jorda. Så gjemmer han seg inne i skallet sitt. Til slutt
gjemmer han seg inne i et tynt brunt skall. Jo, han er en skikkelig luring.
-
Men enten han vil eller ikke, så blir han funnet
til slutt. Da er det slutt på moroa for Petter. Han blir tørket i sola. Noen
ganger blir han puttet i store sekker og sendt til peanøttfabrikken. Der blir
skallet knust, og han må ut enten han vil eller ikke. Noen ganger går han i
småbiter, for skallknusemaskinen er ikke særlig snill. Det hjelper ikke om
Petter ber om nåde. Småbitene blir sortert ut og kan bli til peanøttsmør som du
kan ha på brødskiven.
-
Petter liker ikke noe av dette. Han ville helst
holdt seg inne i skallet sitt i jorda helt til han begynte å spire igjen og
kunne leke gjemsel en gang til.
-
Petter Peanøtt blir faktisk sint når han blir
tatt opp av jorda. Han blir så sint at han gjør noen av de som spiser ham
allergiske.
-
Petter liker heller ikke at han blir saltet, men
kan ikke gjøre noe med det heller.
-
Dersom jeg ikke er god som jeg er, kan det være
det samme, mener Petter Peanøtt.
-
Han kjenner seg faktisk litt knust.
-
Dersom folk ikke liker meg som jeg er, kan jeg
like godt bli peanøttsmør, sier han for seg selv der han ligger og furter inne
i peanøttsmørglasset.
Pit, pat, pute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar