1001 godnatthistorier - 80. Historien om Syver Sag

80. Historien om Syver Sag

-          Hvem er det som snorker slik nede i snekkerbua, måtte M spørre da fru Fantasia satte seg på hodeputen.

-          Det kan ikke være andre enn Syver Sag, sa feen. – Han er en skikkelig syvsover.

-          Selv mener Syver han er sjefen i snekkerbua. Hadde det ikke vært for ham, ville lite snekkerarbeid blitt gjort.

-          La oss ta en tur ned i bua og vekke ham.

Maken til snorking hadde M aldri hørt. Syver Sag måtte nok ha hatt en lang arbeidsdag. Her er historien hans slik som Syver selv fortalte den.

-          Da jeg kom fra sagfabrikken, måtte jeg tidlig ta ansvar og klare meg selv.

-          Heldigvis var jeg ikke tannløs og visste å bite fra meg. Det må til når man er sag og vil sette seg i respekt. Hvis jeg snorket mens jeg sov nå, var det fordi jeg var sliten etter å ha lagt terrassebord utenfor huset ditt.

-          Er det du som har gjort det, spurte M.

-          Javisst, svarte Syver. – Jeg fikk litt hjelp av pappaen din, men det var jeg som gjorde jobben.

-          Det kom et helt lass med materialer som måtte sages opp i passe lengder.

-          Bortsett fra pappaen din, var det flere andre som hjalp til, men det var jeg som var sjefen.

-          De som hjalp meg mest, var Harald Hammer og Viggo Vinkel. Men før vi i det hele tatt kunne begynne med arbeidet vår, måtte Bryt Brekkjern trå til og bryte opp de gamle terrassebordene.

-          Noen kaller Bryt for Bryt Kubein, men det blir helt feil, synes jeg. Kubein har med kuer å gjøre, ikke med snekring

-          Da Bryt var ferdig med jobben, var det min tur. Etter at Målfrid Målebånd hadde målt opp passe lengder og Willy Vinkel og Bibbi Blyant hadde laget rette og fine streker som jeg kunne sage etter, satte jeg i gang så sagflisen sprutet.

-          Harald Hammer stod og latet seg i skyggen. Ennå var det ikke noe å gjøre for ham. Sølvi Spiker hadde heller ikke noe å finne på, mens jeg måtte stå der i solsteken og sage. Til slutt ble jeg irritert på de to latsabbene og fikk satt dem i arbeid.

-          Men jeg måtte passe på dem hele tiden. At de aldri kunne lære! Selv om jeg bare drev med saging, visste jeg jo hva kvist var! Den som ikke vet hva kvist er, må være dum i hue, mener nå jeg! Kanskje det skyldes all bankingen som Sølvi og Harald har drevet med.

-          I de fleste terrassebordene er det kvist. De er der fordi alle trær har greiner eller kvist. Når stammen blir tykkere, kan man se kvistene når stammen blir sagd opp til bord. Å sage gjennom kvisten er tungt arbeid. Å spikre gjennom kvist er ikke lett.

-          Kvist er lett å se. De er mørkere enn resten av bordet. Jeg spurte Harald Hammer om han ikke så kvisten, om han ikke hadde briller. Harald hadde hatt mange briller, sa han, - men han hadde greid å knuse alle sammen. Rett som det var ble Sølvi Spiker bøyd slik at Bryt Brekkjern måtte trå til.

-          Jeg ble sliten, for ikke å si sløv, av å passe på Harald og Sølvi. Jeg bet ikke så godt lenger.

-          Heldigvis for meg var Vicky Vikketang og Frank Fil i nærheten. Når tennene mine blir sløve, trenger jeg ikke gå til tannlegen. Vicky og Frank gjør jobben helt greit.

-          Etter å ha arbeidet hele dagen liker jeg å koble av med musikk. En sag kan ikke bare sage, den kan også spille fin musikk. Noen synes nok at den musikken jeg liker å spille mest høres ut som kattemusikk. Det er nok fordi de ikke har sans for virkelig fin musikk.

-          Kanskje jeg kan spille en godnattsang for deg i kveld, avsluttet Syver Sag og fant frem en fiolinbue.

Sug, sag, sute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?