71. Historien om Gabriel Gaffel
-
Har du savnet denne her, spurte fru Fantasia og
holdt en gaffel i været.
-
Men det er jo gaffelen min, sa M. Den forsvant i
går da jeg lekte i hagen.
-
Det var enda bra det ikke var Gabriel Gaffel du
mistet. Han hadde nok blitt sint.
Feen satte seg til rette på hodeputen til M.
-
Nå skal jeg fortelle deg om Gabriel Gaffel.
Gabriel er en sølvgaffel. Ikke alle gafler er det.
-
Før han ble gaffel, bodde han i Kongens gruve i
Kongsberg. Dypt inne i fjellet lå han sammen med mange andre sølvklumper.
-
Der hadde han ligget i uminnelige tider. Noen
ganger kom nisser og bergtroll på besøk, men de lot ham bare ligge. De visste
at hvis folk skjøt på dem med sølvkuler, ville de dø. Sølv som var synlig i
dagen, passet nissene på å ta med seg og gjemme inne i fjellet.
-
I flere hundre år hadde Gabriel hørt at noen
hakket og hamret rundt ham. Hamringen kom nærmere og nærmere. Dagen kom da noen
grov ham ut.
-
Så fin han er, sa Stig Stiger, sjefen i gruven,
da han fikk se Gabriel. – Denne sølvklumpen vil nok bli til noe stort.
-
Gabriel kjente nesten at han vokste, men det
varte dessverre ikke lenge. Han ble smeltet slik at han ble flytende som vann.
At han ble forferdelig varm, gjorde ikke noe, for det hadde bestandig vært
kaldt i fjellet der han lå.
-
Nå kom valgets kval. Hva ville han bli i livet?
Ville han bli et sølvsmykke til å henge rundt halsen?
-
Eller var han mere interessert i å bli sølvmynt?
Kanskje en tokrone med bildet av Oscar den andre på den ene siden? Da ville han
komme mer ut i verden, hadde han hørt. Sølvmynt skiftet eier rett som det var
om de ikke havnet på kistebunnen.
-
Gabriel var i tvil. Men siden han kom fra Norge,
var han egentlig ikke interessert i å ha bildet av svenskekongen sittende på
seg. Derfor takket han nei. I stedet bestemte han seg for å bli sølvgaffel.
Mange mente at det var mye bedre. Som sølvskjeer eller sølvgafler fikk de et
hjem som de kunne kalle sitt eget. I det minste hver søndag ble de tatt frem og
lagt på middagsbordet og beundret.
-
Det var noe helt annet enn å være en simpel
grautskje av tre. Som sølvgaffel fikk han kontakt med finere middager. Valget
var lett.
-
Flere ganger i året ble han tatt frem med resten
av sølvbestikket og pusset etter alle kunstens regler. Deretter ble han fin og
blank lagt tilbake i sølvbestikkskuffen. Der var det bare sølvtøy, for de som
var laget av sølv likte ikke å menge seg med treskjeer og annet rask. Lå de
fremme, ble de fort anløpet, hva nå det var for noe. Det var iallfall ikke bra
for sølvtøyet å bli anløpet. Alle i skuffen var enige om det.
-
Ingen av sølvskjeene likte egg. Det var det
verste de visste, for da ble de anløpet med en gang. Gabriel Sølvgaffel hadde
noen ganger vært i kontakt med Sigge Speilegg og blitt skikkelig svart på
tindene. Det var vemmelig!
-
Det var en ting Gabriel ikke forstod, og det var
hvorfor nesten alle gaflene han kom i kontakt med, hadde fire tinder. Han hadde
spurte det andre sølvtøyet, men det var bare noen smågafler som hadde to
tinder. Ved middagsbordet hver søndag, hadde Gabriel Gaffel sett at de som
spiste med ham, hadde to armer og to ben, fire til sammen. Han var derfor
sikker på at det var grunnen til at han også hadde fire tinder. Hva ellers
kunne det være?
-
Årene gikk og Gabriel Gaffel sammen med de andre
i sølvtøyskuffen flyttet til et nytt hjem og ble til arvesølv. Selv om han nå
var gammel, kjente han seg like frisk og rask. Bare han fikk sølvpussen sin,
var han like fin som før.
-
En vinternatt like før jul skjedde det
forferdelige! Innbruddstyver brøt seg inn i villaen hvor han bodde. Alt arvesølvet
ble stappet i en striesekk og båret ut i kulda.
-
Til alt hell var det sporsnø.
-
Sølvtøytyveriet ble meldt til Politiet.
-
Det var Konrad Konstabel som var på vakt.
Riktignok satt han og halvsov den morgenen for han hadde vært ute og passet på
Kjell Kjerrakaill, men det gjorde ikke så mye. Forsporene var lette å følge, og
snart var tyvene fakket. Sølvtøyet lå fremdeles i sekken og var tilbake i den
vante skuffen samme morgen.
-
Konrad Konstabel ble til Konrad Overkonstabel og
fikk rosende ord både i Trønderavisa og Steinkjeravisa.
-
Julemiddagen det året smakte spesielt godt. Ikke
bare smakte Gabriel Gaffel på viltsausen som Per Potet fikk over seg. Han fikk
også sette tindene inn i noe han aldri hadde spist før, en saftig rypestek. Han
ble så mett at det ikke gjorde noe at han gikk glipp av julekakene.
Sill, sølv, sute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar