93. Historien om Helge Helle
-
Har du hørt om Neddal, spurte fru Fantasia da
hun kom like før det ble mørkt. Det var en kveld i september.
-
Nei, svarte M.
-
Ikke jeg heller. Jeg bare tøyser med deg. Men
Oppdal har du hørt om?
-
Der har jeg vært. På Skifer Hotell.
-
Da så du sikkert Helge Helle og familien hans.
De kommer fra Oppdal. Der har de bodd lenger enn noen andre.
-
Nei, jeg kan ikke huske at jeg så ham, sa M
nølende. – Hvordan så han ut?
-
Helge Helle er flat og grå.
-
Da er jeg sikker på at jeg møtte ham. Han og
familien hans lå jo over alt. Dessuten var jo hele Skifer Hotell laget av
heller.
-
Rett utenfor Skifer Hotell var det forresten et
Hubba Bubbatre.
-
Er det Hubba Bubbatrær i Oppdal også? Det var
nytt for meg, sa feen.
-
Hubba Bubbatyggegummien vokste så høyt at farfar
måtte løfte meg opp for at jeg kunne plukke den. Neste gang vi kommer til
Oppdal har jeg lyst til å se om det er mer Hubba Bubba i det samme treet.
-
Rundt i Oppdal er det mange skiferbrudd hvor de
tar ut skifer eller heller. Hvis du ser godt etter neste gang du ser noen som
ligner på Helge Helle, vil du se at steinen er laget av små sandkorn.
-
En gang for lenge, lenge siden lå Helge Helle på
bunnen av en sjø. Han var helt vanlig sand. Ettersom årene ble det mer og mer
sand i sjøen. Lag på lag med sand. Sanden ble presset sammen og ble til stein.
Fordi sanden lå i lag, ble det lett å dele opp steinen i heller etterpå.
-
Helge Helle var egentlig fornøyd med å være i
Oppdal. Det var kaldt der store deler av året, men det gjorde ikke noe. Han var
en helle, så det var helt greit. Uansett hvor kaldt det var, frøs han aldri.
Dessuten var han sammen med alle de andre i hellefamilien. De hadde vært der i
tusener av år inntil noen begynte å sprenge med dynamitt og ta dem vekk fra det
trygge og trauste Oppdalsfjellet.
-
Det hjalp ikke å protestere heller. Sammen med
mange andre ble Helge Helle lagt i en stabel.
-
Etterpå ble de kjørt til jernbanestasjonen.
Helge Helle lurte veldig på hva de skulle der, for han hadde ikke kjøpt
togbillett eller noen ting. I ukevis stod han på stasjonen og så togene rulle
forbi fulle av folk som skulle hit og dit. Det så fint ut inne i togvognene.
Det var gode stoler til alle. Når kom toget som skulle ta ham ut i den store
verden?
-
Med ett var dagen der. Truls Truck stod ved
siden av hellestabelen.
-
Det er dere som skal til Steinkjer, slo Truls
Truck fast.
-
Ingen sa et knyst i stabelen. De hadde nok med å
holde seg fast da Truls løftet dem opp. Dessuten var de spente på hva slags
stoler de skulle sitte i inne i toget.
-
Stor var derfor skuffelsen da de ble kjørt bort
til et godstog med åpne vogner. Mange begynte å protestere.
-
Har dere kjøpt togbilletter, spurte Truls. – Har
dere ikke det, er det bare plass til dere i godsvognene.
-
I godsvognen hadde hellene god tid til å snakke
med hverandre. Vi skal iallfall til Steinkjer, sa de. Siden vi er stein, er det
iallfall bedre enn å komme til Steinkjer enn Sandvika, Leirsund eller Seljord.
-
Fra jernbanestasjonen i Steinkjer ble de hentet
av Lasse Lastebil.
-
Dere skal bli til en fin helleplass, sa Lasse. –
Der vil dere møte mange mennesker og dyr når dere er lagt på plass.
-
Og slik ble det. Etter noen uker var de lagt, og
der ble de liggende.
-
Helge Helle var ikke helt fornøyd med den
plassen han fikk helt borte i et hjørne. De andre hellene ble tråkket på hver
dag, men ikke Helge. Nesten hver dag stoppet hunder akkurat der hvor han lå og
løftet på benet.
-
Den som hadde ligget trygt og godt i fjellet i
Oppdal, tenkte Helge Helle. Men han sa aldri noe, for han var jo av stein.
Tiss, tass, tute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar