90. Historien om Bea Blomsterflue
-
Kan du virkelig fly, spurte M da fru Fantasia
flyttet på hodeputen før hun satte seg ned.
-
Jo, jeg kan da fly, men ikke så bra som Bea
Blomsterflue. Hun må være mesteren over alle flymestere. Iallfall blant
insektene.
-
Bea Blomsterflue? Hvordan ser hun ut?
-
Hun ligner litt på en liten veps. Derfor er
mange redde for henne, men hun er ikke farlig i det hele tatt.
-
Bea har svarte striper på bakkroppen, akkurat
som Vidar Veps. Til forskjell fra Vidar har hun ingen brodd og kan ikke stikke,
men det er det nesten ingen som vet. Derfor er det mange som er redd for Bea.
Det er helt greit, synes hun. Til forskjell fra Vidar Veps har hun vinger som
står ut til siden, akkurat som et lite fly. Dersom du ser nøye på vingene
hennes, vil du se at det er noen svarte årer på dem. Derfor mener Bea at hun hører
til årevingene som er en fornem familie blant insektene. Men det gjør hun ikke.
Familien von Årevingius omfatter bare veps, bier, humler og maur. Bea hører til
fluefamilien, men det liker hun ikke å høre.
-
Hvis du sitter stille i blomsterenga, kan du se
Bea Blomsterflue og familien hennes nesten over alt.
-
Bea liker å stå helt stille i lufta mens hun
slår lynraskt med vingene. Hun kan flytte seg helt utrolig fort fra det ene
stedet til det andre.
-
Nektar fra blomstene er det beste Bea vet. Det
er ikke bare Bea som har nektar som livrett. På varme sommerdager er det en overdøvende
summing og surring i blomsterenga. Alle insektene er ute etter nektar. Særlig
om morgenen før det blir for varmt, kan blomstene være fulle av nektardråper.
-
Siden Bea er så god til å fly, forsyner hun seg
ofte av nektaren før mer klumsete insekter som Hugo Humle og andre i
humlefamilien. Derfor må bier og humler rett som det er nøye seg med å samle
blomsterstøv selv om det er nektar de helst vil ha. Ser du på bier som flyr fra
blomst til blomst, har de ofte samlet blomsterstøv eller pollen på bakbena. Det
er fordi Bea Blomsterflue har vært der før dem og forsynt seg av all nektaren.
-
Hver sommer avholdes det et stort flystevne i
blomsterenga. Alt som kan fly, kommer dit. Siden været kan skifte fort, blir
det ikke fastsatt en dag på forhånd, men alle vet at flystevnet er på den
første fine sommerdagen i juni.
-
Bea gleder seg til dette stevnet helt fra hun
kommer ut av puppen. Hun er ikke så opptatt av å vinne i sin klasse. Det hun
liker best er følelsen av mestring som flygingen gir henne.
-
Sommerfuglene konkurrere i en annen klasse enn
Bea. De er irriterte på Bea fordi Bea elsker å erte dem. Det er derfor
sommerfuglene flyr som de gjør; de flagrer omkring slik at det ser ut som de
verken har mål eller mening med flygingen sin. Men det er bare på grunn av Bea
som flyr i veien for dem hele tiden og ikke gir dem fred til å nyte flygingen.
Ser Bea sjansen til det, suger hun i seg nektaren før sommerfuglene rekker å
sette seg på blomstene.
-
En dag i slutten av mai mente sommerfuglene at
nok var nok. De gjorde en avtale med dronning Beatrix Bie og bifolket hennes.
Biene fylte en stor blåklokke full av klissete nektar,
-
Sommerfuglene flokket seg sammen her og fløy
frem og tilbake. Bea ble nysgjerrig på hva de drev med og styrtet rett ned i blåklokken
for å komme først til nektaren. Hun fløy så fort at hun ikke greide å stoppe
før hun satt fast. Det var umulig å komme løs. Slik kan det gå når det blir for
mye av det gode.
-
Hun måtte finne seg i å sitte der til kvelden.
Først da hadde sommerfuglene sugd i seg det som var av nektar og gjort vingene
hennes rene.
-
Slik fikk Bea Blomsterflue seg en liten
lærepenge. Fra den dagen slutten hun med å plage sommerfuglene og lot dem
slippe først frem når det var nektar å finne i blomstene.
-
For uten sommerfugler blir det ingen sommer,
fant Bea ut.
-
Uten sommerfugler blir det heller ikke noe
flystevne i blomsterenga.
Flypp, flopp, flute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar