1001 godnatthistorier - 290. Historien om Gro Graveveps

290. Historien om Gro Graveveps

-          Ikke mange vepser er så vakre som Gro Graveveps, sa fru Fantasia før hun glattet på dyna og satte seg.

-          Er ikke alle vepser ganske skumle, spurte M. – Jeg liker dem ikke når de kommer og setter seg på syltetøybrødskiven min.

-          Gro Graveveps er annerledes enn stikkevepsene. Ikke bygger hun store vepsebol heller.

-          Gro har annet å gjøre enn å forsvare vepsebolet sitt. Hun kan se ganske skummel ut. Stor er hun også. Når hun ikke tar seg en slurk blomsternektar i ny og ne, er hun opptatt med å finne mat til larvene sine.

-          Først finner hun et lite hull som noen andre har gravd, eller så graver hun et hull selv. Når hun har funnet et fint hull, jakter hun på en larve eller flere. Dem stikker hun med giftbrodden sin, trekker dem ned i hullet og legger et egg. Deretter fyller hun igjen hullåpningen. Eggene klekkes og larvene har mat helt til de forpupper seg og kommer ut som nye graveveps.

-          Det hørtes enkelt ut, sa M.

-          Virkeligheten er nok litt annerledes for Gro Graveveps. Tenk bare om alle de eggene hun la, var blitt klekket og var blitt til nye graveveps? Så hadde alle barna hennes lagt like mange egg som så ble voksne veps. Da ville snart hele jorda vært full av graveveps. Det er nok ikke så enkelt.

-          Gro har funnet ut at hun må samarbeide med andre for at hun skal greie å få frem minst en voksen gravevepshunn i løpet av levetiden sin.

-          Gro er derfor god venn med Markus Meitemark. Markus har sagt at hun kan få lov til å bruke de gangene han graver når hun vil gjemme de larvene hun finner. En gang var Markus virkelig til stor hjelp. Markus liker nemlig ikke Martin Maur. Grunnen er at Martin Maur liker Markus så godt at han spiser henne.

-          En dag da Markus Meitemark var på farten og grov ganger i jorda, kom han inn under en stor maurtue og traff på puppelageret.

-          Han trakk seg tilbake i full fart, men glemte ikke hvor han hadde funnet puppene. En regnværsdag møtte han Gro Graveveps og fortalte henne om puppelageret. Gro var ikke sen om å dra ned dit. Hun stjal så mange pupper hun greide å få med seg og plasserte dem i ganger som Markus hadde gravet før hun la eggene sine.

-          Samme sommer fikk hun hjelp av Brita Brennesle. Brita var lei av stadige besøk av Nelson Neslesommerfugl og kona hans, Nellie Neslesommerfugl.

-          Det var bare hyggelig at de to flagret omkring. De pyntet opp i en kjedelig hverdag. Det var bare det at Nellie la eggene sine på bladene til Brita. Brita forsøkte så godt hun kunne å jage Nellie bort, men greide ikke å stikke henne med neslecellene sine. Eggene kunne gjerne være der, men ut av eggene kom det noen grådige tasser av noen larver.

-          Larvene spiste dag og natt og ga seg ikke før de hadde forpuppet seg.

-          Om ikke Gro Graveveps kunne hjelpe?

Gro var ikke den som sa nei. Snart var Brita Brennesle så godt som tømt for neslesommerfugllarver.

Brita nikket med blomsterstanden sin så god hun kunne til takk. Og sannelig dryppet det ikke noen dråper deilig neslenektar rett foran munnen til Gro Graveveps. Hun takket ikke nei, for hun var en riktig søtmons slik som andre vepser.

Grov, grav, grute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?