1001 godnatthistorier - 311. Historien om Brita Brennmanet

311. Historien om Brita Brennmanet

-          Kan du svømme, spurte fru Fantasia da hun kom inn til M og satte seg ned på sengekanten.

-          Nei, ikke ennå, svarte M, - men jeg skal nok lære det om ikke lenge. Jeg vet jeg kan få til nesten alt om jeg bare vil. I sommer var det så kaldt i sjøen at jeg ikke hadde lyst.

-          Så du forresten Brita Brennmanet i vannet når du var på stranda? Hun bryr seg ikke om vannet er kaldt.

-          Det er hun som er rødbrun og har mange tråder under seg?

Fru Fantasia nikket.

-          Hvordan har Brita lært å svømme? Finnes det svømmeskoler for brennmaneter?

Feen smilte.

-          Nei, det tror jeg ikke, men hvem vet? Det er ingen som vet helt sikkert at maneter ikke kan snakke eller kommunisere med hverandre på ett eller annet vis.

-          Maneter kan vel ikke snakke for de har jo ingen tunge!

-          Er du sikker på det, spurte feen. – Har du sett etter?

-          Det tør jeg vel ikke. Brita Brennmanet svir hvis jeg får trådene hennes på huden.

-          Brita vil nok helst ikke komme borti deg, men kommer du i veien for henne, kan hun ikke svømme bort så lett. Selv om hun har munn, kan hun ikke rope varsko her, hold deg unna.

-          Hvis hun har munn, må hun vel ha tunge, må hun ikke? Har hun ikke tenner heller?

-          Nei, det har hun nok ikke, for hun er egentlig bare en stor geleklump full av vann. Men spise kan hun når hun er sulten. Hun spiser det som henger seg fast i brenntrådene hennes. Noe av det beste hun vet er sjøstikkelsbær.

-          Finnes det virkelig sjøstikkelsbær? Er det stikkelsbærbusker under vann? Eller faller stikkelsbærene ned i sjøen, og så begynner de å svømme?

-          Nei, nei. Nå tror jeg fantasien din løper helt løpsk. Sjøstikkelsbær er små maneter som er nesten helt gjennomsiktige. De svømmer rundt i sjøen, men er ikke lette å se fordi de er helt gjennomsiktige. Ikke mange skapninger er vakrere enn sjøstikkelsbærene.

-          Brita Brennmanet sier ikke nei takk til å spise sjøstikkelsbær til dessert. Hun spiser egentlig det meste som hun greier å fange med brenntrådene sine.

-          Den eneste Brita er redd for under vann, er Halvdan Havlærskilpadde. Halvdan blir kjempestor. Noen mener han kan veie over tusen kilo på det meste, og livretten han er nettopp brennmaneter.

-          Halvdan er en skikkelig råtass, mener Brit. – Han har så tykk hud at han ikke bryr seg om at jeg kan brenne med trådene mine. Jeg skjønner ikke at det går an å spise så mye som han gjør. En skulle ikke tro at den feite fyren hadde hørt at å spise seg sprekkmett hver eneste dag ikke er særlig bra. 

-          Det er enda bra jeg er ganske liten. Det er verre for de brennmanetene i familien som er store. De har ingen sjanse til å stikke av når Halvdan kommer svømmende med de digre luffene sine.

-          Likevel bekymrer jeg meg ikke. Hvorfor skulle jeg det? Det er ingen ting jeg kan gjøre med Halvdan Havlærskilpadde. Man må ta livet som det kommer, og rett som det er kommer det jo et deilig lite sjøstikkelsbær drivende. Da er jeg fornøyd.

Brinn, brann, brute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?