1001 godnatthistorier - 301. Historien om Duddel Daddel

301. Historien om Duddel Daddel

-          Nå er det ikke lenge til jul, sa fru Fantasia da hun kom inn til M. – Jeg snakket akkurat med Ronny Rosin. Han gledet seg allerede til han skulle bli bakt inn i Julius Julekake sammen med Sulleik Sukat.

-          Ronny lurte veldig på hvor det ble av Duddel Daddel i butikken. Han hadde ikke sett Duddel siden forrige jul. Duddel og Ronny hadde det til felles at begge to var brune og ganske tørre, men likevel saftige og søte.

-          En av grunnene til at Duddel Daddel ikke pleide å komme i butikkene før til jul, var at han likte seg best i varmen. Duddel var ikke av den hardføre sorten og trivdes best i Nord-Afrika. Der bodde han i toppen av palmetrær hvor han hang i store klaser sammen med familien sin.

-          Det frie livet i toppen av en palme var det noe av det fineste som tenkes kunne, mente Duddel. Der oppe kunne han følge med på alt som skjedde nede ved bakken. Kamal Kamel var en god venn. De to hadde kjent hverandre siden tidenes morgen eller enda lenger.

-          I gamle dager var det Kamal Kamel som måtte frakte Duddel Daddel til markedet. Før det fantes biler eller tog, var kamelen den eneste som kunne bære Duddel landeveien. I ørkenen var det dessuten dårlig med veier. Som takk for hjelpen fikk Kamal noen munnfuller med dadler hver eneste dag. Da kunne han gå i ukesvis i ørkenen.

-          Duddel Daddel pleide å bli plassert ikke langt fra godteriet når han kom til butikken like før jul. Det likte Duddel dårlig. Selv mente han at han var noe av det sunneste som fantes, men det var ikke noe å gjøre med det. Brus og leskedrikker var heller ikke langt unna, og Duddel kunne styre seg når det gjaldt å høre på Connie Cola fra morgen til kveld.

-          Derfor var han glad da Reiulf Rasmussen tok ham ut av hylla en av dagene før jul og han fikk være med hjem til Rasmussenfamilien. Reiulf hadde aldri sett dadler før og var nesten ikke til å stoppe da han hadde tatt den første biten av Duddel. Moren, Reidun Rasmussen, måtte love at hun skulle lage daddeliskrem til jul. Reiulf hadde aldri smakt noe så godt som dadler.

-          Duddel Daddel lurte veldig på hva iskrem kunne være for noe. Han hadde aldri hørt om noe slikt i Nord-Afrika, men forstod at han var heldig for det var ikke alle som kom sammen med Iselin Iskrem.

-          Iselin var litt fornem av seg og menget seg ikke med de andre varene der hun lå for seg selv i fryseboksen.

-          Når hun en sjelden gang kom ut fra kulda, likte hun å være sammen med Jorunn Jordbær. Rett som det var ble hun lyserød av glede og fikk jordbærsmak. Men da det ble julaften var hun skinnende hvit og hadde en smak av vanilje.

-          Duddel Daddel ble helt betatt da han så Iselin Iskrem. Han forstod at dette var hva noen kalte kjærlighet. Stor var derfor forskrekkelsen da han ble skåret opp i småbiter, han som var så glinsende fin og stor der han lå i boksen sammen med de andre dadlene.

-          Men det virkelige sjokket kom da han ble strødd rett oppå Iselin. Noe så kaldt hadde han aldri kjent før. Riktignok hadde han sett hvit snø høyt oppe i Atlasfjellene i Nord-Afrika om vinteren, men at noe så pent og hvitt skulle være så iskaldt, hadde han aldri kunnet forestille seg. Han ble så kald at han ikke fikk frem et eneste ord.

Diddel, daddel, dute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?