313. Historien om Hege Hegg
-
Hva er det som lukter så godt i luften nå,
spurte M da fru Fantasia satte seg ved siden av henne.
-
Det er Hege Hegg som åpner blomstene sine. Hun
har ventet hele våren på at Solfrid Sol skulle varme så mye at det var verdt å springe
ut.
-
Ikke mange trær har så mye blomster som Hege
Hegg. Iallfall er det ikke mange som har så fine og hvite blomster som henne.
-
Hege synes hun er ett av de vakreste trærne i
skogen, Dessverre er det andre som mener det samme. For eksempel Helle Heggspinnmøll.
-
Helle er ganske liten, men hun har en stor og
god luktesans og kjenner duften av Hege Hegg på lang avstand. Av en eller annen
grunn bryr ikke Helle seg så mye om blomstene til Hege. Det er bladene hun
liker. Derfor legger hun eggene sine i heggetrærne om høsten slik at larvene
kommer ut av egget om våren og kan gå i gang med å spise livretten sin.
-
Hege Hegg liker absolutt ikke når larvene til
Helle kryper over alt. De spiser noen ganger så mye at Hege ikke har et eneste
grønt blad igjen.
-
Ikke rart at Hege blir fortvilet. Og hun som var
så vakker på forsommeren. Men hva kan hun gjøre? Absolutt ingen ting. Larvene
kryper og kravler over alt, det klør og er bare vemmelig.
-
Bæsjer gjør de også, larvene, og skitten faller
ikke ned på bakken en gang på grunn av spinnet som de lager.
-
Vel, vel, tenker Hege. – Det er bare å smøre seg
med tålmodighet. Jeg skal vel alltids greie meg. Det er verre for alle larvene
som ikke rekker å vokse seg store når bladene mine tar slutt.
-
Hvis Helle hadde vært fornuftig, hadde hun
passet på at det var blader igjen før hun var ferdigspist, men jeg tenker at
hun nok ikke har gått på skole og lært noe i det hele tatt. Hun er bare opptatt
av å spise og ikke noe annet. Slik er det når man har det så travelt med å
vokse og bli til sommerfugl.
-
Jeg husker godt da jeg var liten og vokste opp
like ved siden av moren og faren min. De fortalte meg hvordan jeg skulle oppføre
meg for at jeg skulle bli like stor som dem. Skynd deg langsomt, sa de. Det er
ingen grunn til å ha hastverk. Alt har sin tid. Vårhild Vår kommer og blir
fulgt av Solvi Sommer, Herbert Høst og Vidar Vinter. Derfor har jeg tatt det
med ro. Det er hva jeg har gjort for å bli litt større hvert eneste år.
-
Jeg er så heldig at jeg vokser like ved elva. Da
får jeg nok vann hele sommeren. Dessuten kan jeg følge med på alt livet i elva.
-
Bertil Bever er en god kjenning, han plasker
rundt, men er eller snill og grei. Dessuten spiser han ikke av greinene mine.
Du smaker bittert sier han. – Jeg holder meg heller til Olea Osp.
-
Hadde det ikke vært for Helle Heggspinnmøll,
kunne jeg hatt gode dager. Heldigvis er hun borte om noen år slik at jeg får
vokse i fred. Hvor hun blir av, vet jeg ikke. Bertil Bever har heller ingen
anelse om det. Kanskje det er fordi vi ikke har gått på skolen noen av oss?
Merkelig er det iallfall.
Hegg, hagg, hute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar