1001 godnatthistorier - 298. Historien om Hønhild Høne

298. Historien om Hønhild Høne

-          Vet du hvem som har høner her i nærheten, spurte fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M.

-          Nei, det har jeg ikke hørt om, svarte M.

-          Jeg spør fordi jeg traff Hønhild Høne utenfor nå. Hun var opptatt av å finne et trygt sted til alle eggene sine. Reidar Rev drev og lusket rundt omkring.

-          Der hører jeg henne kakle. Hvorfor holder hun på slik om hun er redd for reven? Vet hun ikke at Grev Grevling også tasser i nabolaget?

-          La oss ta en tur ut og snakke med henne, sa feen. - Kanskje hun ikke vet at det ikke er bra å kakle slik når det er eggtyver i nærheten.

Fru Fantasia tok frem tryllestaven og drysset litt stjernestøv over M. Vips stod de ved siden av Hønhild.

-          Der skremte dere meg, sa Hønhild. – Bra det bare var dere.

-          Hvorfor er du her, spurte M. – Skulle ikke du vært inne i hønsehuset sammen med alle de andre frittgående hønsene?

-          Frittgående! Du vet ikke hva du snakker om! Bjørnar Bonde skryter av at han driver økologisk bare fordi vi får lov til å gå ute om sommeren. Men det er gjerde rundt hele hønsegården, og vi får aldri lov til å gå utenfor gjerdet. I går så jeg tilfeldigvis et lite hull som noen hadde gravet under gjerdet. Jeg tror det var Reidar Rev som hadde laget det, for jeg hørte noen krafse tidlig om morgenen og så en hvit haletipp forsvinne inn i skogen da Solfrid Sol stod opp.

-          Det var da jeg bestemte meg for å rømme. Jeg var lei av at Bjørnar Bonde stjal eggene mine hver eneste morgen. Det hjalp ikke hvor mye jeg verpet. Eggene ble bare borte. Stjeling kaller jeg det. Attpåtil kaller han eggene våre for økologiske.

-          Dessuten var vi alt for mange høner i hønsehuset. Det var bestandig noen som ble hakket på. De som ble hakket på, hadde ikke sjanse til å slippe unna. Jeg har nok sett at menneskene driver akkurat med det samme når de blir gjerdet inn i skoler og på arbeidsplasser. Vi høns er nemlig ikke så dumme som noen mener at vi ser ut til å være.

-          Jeg har hørt om mobbing, sa M. - Det er kanskje det samme som hakking hos hønene?

-          Der sa du det, sa Hønhild. – Jeg har hørt Berit og Berte Bondedatter har snakket om mobbing når de har sett noen høner som blir hakket.

-          Da jeg så det hullet i gjerdet, bestemte jeg meg for at jeg ville ut i friheten. Jeg har aldri hatt det så fint som nå. Under en einerbusk fant jeg et lunt sted og bygget et lite rede. Nå har jeg lagt hele 19 egg og venter på at de skal klekkes, men i kveld så jeg Reidar Rev liste seg forbi. Jeg lå dørgende stille, men jeg tror han luktet at det var noe spiselig i nærheten.

-          Kan dere hjelpe meg nå slik at jeg får flyttet eggene til et tryggere sted?

-          Det kan jeg ordne, sa M. – Jeg vet om en plastbalje som jeg kan legge tørt gress i. Den kan vi sette på toppen av vedstabelen bak huset vårt. Bare vis oss hvor du har eggene dine, så skal vi flytte dem.

-          Tusen takk skal dere ha, sa Hønhild da alle eggene var flyttet. Nå gleder jeg meg til eggene klekkes.

-          Det gjør jeg også, sa M. – Små gule kyllinger er noe av det søteste jeg vet.

-          Husk ikke å si fra til Bjørnar Bonde at jeg har rømt. Jeg vil aldri tilbake i hønsehuset etter å ha opplevd hva frihet er.

Frittinne, frittate, frittute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?